Mopeden er 52 år gammel

Mopeden ble født i 1952. Nye regler sa at kjøretøy med motorer under 50 kubikk kunne kjøres uten førerkort.

Saken oppdateres.

Dermed åpnet det seg et nytt, stort marked. I en tid med lite penger og med restriksjoner på bilsalg, ble mopeden raskt populær. Først kom «knallerten», en forsterket sykkel med påhengsmotor. Året etter kom rammemonterte motorer. Da ble også ordet moped introdusert. «Mo» fra motor og «ped» fra pedal. De første modellene hadde pedaler, som ble brukt til å starte med og til å hjelpe motoren i motbakkene. I starten var motorytelsen fra bare 1 til 1,6 hestekrefter, senere ble 2,4 hk det vanlige. I mopedens barndom var det i følge motorsykkelhistoriker Dagfinn Johnsen i Trondheim ca 25 ulike norske mopedfabrikker. Han har en omfattende oversikt over norske mopeder og motorsykler på sin nettside (se lenke). Selv om også utenlandske merker som Puch, Husquarna og Monark var å se på norske veier, var det Tempo som hadde størst andel av markedet (se egen artikkel). Her er litt om noen av de andre norske mopedprodusentene: Nidaros: Produsert av Lefstads sykkelfabrikk i Trondheim fra 1956-58. Johan Lefstad startet denne fabrikken i 1892. Produkasjonen startet med snurrebasser. Noe senere var det sykkel som fanget hans interesse, først import så egenproduksjon. Nidaros-sykkelen var kjent som et kvalitetsprodukt fra 1920 årene og framover til 1960 tallet. Nidaros-mopeden hadde lisensprodusert Zundapp-motor 255 fra Raufoss. Rammedelene, tank og skjermer til denne mopeden ble kjøpt hos Nyman/Cressent i Sverige. Andre deler ble kjøpt i Tyskland og andre steder i Europa. Egne metalldekaler og merker ble produsert. Sveising, montering og lakkering ble utført hos Lefstad. Mopeden ble solgt fra Lefstads sportsforretning, men også andre sports- og bilforhandlere solgte denne mopeden en tid. Denne fabrikken drev sannsynligvis den nordligste motoriserte kjøretøy fabrikasjon som har funnet sted i Norge. Sportsforretningen er en av de eldste i Norge. En Nidarosmoped ble også solgt noe tidligere. Den var av svensk opprinnelse, muligens Monark eller NV. Den hadde Sachs motor og lignet på Tempo Handy. Om noe var egenprodusert er usikkert. Raufoss Norskprodusert moped med lisensprodusert Zundapp motor. Fem ulike modeller var på markedet, 2 og 3 gir med pedaler, 3 gir med håndgir og kick, 4 gir med fotgir og kick. I 1956 ble det undertegnet kontrakt med Zundapp Werke i Tyskland om lisensproduksjon av deres motorer. Disse motorene har et lite rundt Raufoss-merke festet til blokka. Planen var å produsere 5000 mopeder pr. år og delene skulle etterhvert produseres ved Raufoss. Årsaken til denne interessen var at Raufoss måtte omstille seg til mer sivil produksjon. På det meste hadde Raufoss 10 prosent av det norske markedet. Produksjonen ble aldri lønnsom og ble avsluttet i løpet av 1962. Ved en feil, ble noen Raufoss-mopeder utstyrt med 3hk motorer og fikk godkjenning som moped. Disse hadde en toppfart på 70-80 km/t. Dette ble etter en tid stoppet. Det ble også laget flere prototyper ved Raufoss, en av disse er bevart og ligner svært på Nidaros mopeden. Muligens er det denne mopeden som ble produsert hos Lefstad. Termoped Produsert ved Termolux fabrikker i Skien. Dette var samvirkelagenes bidrag til å løse transportproblemene i 50-årene. Lisensproduserte mopeder fra bl.a. Victoria, Monark og Tomos (Jugoslavisk Puch). Hele ni modeller av Termoped kom i handelen. Termolux produserte også den norske vaskemaskinen Bjørn.

På forsiden nå