Tempo - det ledende merket

Tempo-mopeden fra Jonas Øglænd, som også har produsert motorsykler og DBS-sykler, har dominert det norske moped-markedet, stort sett med motorer fra Sachs.

Saken oppdateres.

(Dette er sakset fra Norsk Tempoklubb) Øglænd begynte i det små med å produsere motorsykler allerede i 1931. Det hele startet med at firmaet fikk enerett på Fichtel & Sachs sin nye oppfinnelse, den genialt konstruerte bensinmotoren for lettvekter motorsykler. De første var på 74 ccm og var beregnet til å monteres i sykkelrammer, eller rettere sagt forsterkede sykkelrammer. De første lettvekter-motorsyklene som ble levert, ble bygget av deler som ble importert fra Tyskland. Men etter et par år begynte Øglænd selv å lage rammene og da kom også den etter hvert så kjente Sachs 98 ccm motoren. Motorsyklene tok i tiden frem mot annen verdenskrig mer og mer form av motorsykkel og forlot det typiske tråsykkel utseende. Under planleggingen av 1940-sesongen hadde man satset stort og kunne tilby motorsykler med motorer både fra den tyske Sachs fabrikken og fra den engelske Villiers fabrikken. Men så kom krigen og stort sett all motorsykkel- produksjon ble lagt på is. Under krigen ble det kun produsere en eneste Tempo-modell, nemlig en transportsykkel utstyrt med en norskbygget elektromotor. Motorsykler Etter krigen og opp gjennom 50-årene ble det produsert en mengde Tempo motorsykler i Sandnes. Disse ble stor sett levert med Sachs motor, men i perioden 1948 til 1959 ble også Villiers motoren benyttet. På 50 og 60-tallet ble det primært levert sykler med 125, 150 og 175 ccm motorer. De mest kjente modellene fra denne tiden er Tempo Standard, Tempo Swing og Tempo Taifun. Sist nevnte ble også levert til det norske forsvaret på midten av 60-tallet. Tempo Sport og Cross ble også populære modeller som mange nok vil huske og ser tilbake på med gode minner. Tempo-eksport Øglænd hadde også en viss eksport av Tempo, selv om mange av disse ble solgt under andre navn. Tempo ble blant annet eksportert til Sverige der de stort sett ble solgt under navnet DBS. Også noen eksemplar fant veien til Finland. Til Danmark hadde en også noe eksport men dette besto stor sett av rammer som ble montert med andre motorer i Danmark. Det sies også videre at noen militærmodeller ble eksportert til Iran. Det ble også solgt Tempo Cross i North Hollywood i California USA. Denne Cross modellen var noe annerledes en den modellen vi hadde i Norge. Mopeder fra 1953 I 1953 kom den første mopedmodellen. Den var som de tidligere motorsyklene bare en tråsykkelramme med en liten motor. Motoren som sto i disse tidlige mopedene var innkjøpt fra den tyske Victoria-fabrikken, disse motorene var på kun en hestekraft og var montert på bakhjulet. Denne modellen ble bare levert dette året og ble avløst av Tempo Handy som var blitt litt mer moped enn sykkel. Så gikk det slag i slag. Nye modeller kom raskt etter hverandre, og i tiden som fulgte ble det tilbudt ca. 65 forskjellige. Av disse var 28 modeller av den velkjente Tempo Corvetten. Den siste Tempoen kom ut fra fabrikken i Sandnes i 1987. Slutten Etter at produksjonen i Sandnes ble nedlagt, var det en del produksjon av Tempo mopeder i utlandet. Det landet som trolig har produsert flest Tempoer utenom Norge er Portugal. Her var det lisensproduksjon av Tempo Corvette og Tempo Avanti. Disse mopedene ble produsert og importert til Norge frem til 1994. Tempo ble også produsert på lisens i Italia. De modellene som kom herfra var Tempo Avanti, Tempo Tiger 520. Disse Tempoene ble utviklet og produsert på Motori Minarelli mens noen få deler som blant annet bagasjebærere ble produsert i Sandnes av Øglænd. Disse italienske modellene ble dessuten montert ved fabrikken i Sandnes. I tillegg til disse modellene ble det forsøkt med noen mer sportslige modeller, her kan blant annet nevnes Tempo RT- 50, TS, TSX, Re osv. Disse modellene hadde ganske mye preg av japanske mopeder og var også tiltenkt å konkurrere med disse. Ved Hercules Werke i tyskland ble det også forsøkt med en Tempo Herkules som ble solgt i Norge av Øglænd. Den siste Tempo mopeden som ble lansert gjennom Øglænd kom så sent som i 1994, etter dette var det ugjenkallelig slutt for produksjon av den etter hvert så legendariske Tempoen. (Kilde: Ole-Petter Aareskjold, Norsk Tempoklubb)

 
 
 
På forsiden nå