Rampehistorikken

Melkerampenes storhetstid var fra ca 1940 til 1970. Da ble melkeproduksjonen bygd ut og tansporten til meieriet ble ekstra viktig.

Saken oppdateres.

Organisert meieridrift var en forutsetning for at bøndene kunne øke produksjonen av melk og tjene penger. Melken ble fraktet til de første meieriene med hest. De som bodde lengst unna laget fortsatt ost og smør selv. Fra 1920-tallet, da bilruter ble etablert, kom kravet om at bøndene bygde melkeramper. Byggingen skjøt fart på slutten av 30-tallet og etter krigen. På denne tiden stod det melkeramper i annenhvert veikryss på bygda. Der gårdene lå tett, var mange bruk sammen om en stor rampe, i utkantene kunne det være en rampe for hver gård. Da det ble slutt på spannlevering, og det ikke lenger var så mye bruk for rampene, forsvant de fort mange steder, gjerne på grunn av at de stod kom i konflikt med veiutvidelser og snøbrøyting. Det var heller ikke alltid så stor vilje til å vedlikeholde dem når de ikke lenger skulle huse melkespann. I Surnadal gikk mange småmeierier inn i Surnadal meieri i løpet av 30-årene. Surnadal meieri ble nedlagt i 1995 og Rindal meieri i 2000.

 
 
 
På forsiden nå