Mye om Midt-Norge i verneplanen

Thamshavnbanen fredes og gjenoppbygges ned til sjøen. En rekke andre jernbanestrekninger, stasjoner og gamle bruer foreslås vernet.

Saken oppdateres.

De verdifulle historiske skattene som kulturminnene langs landets jernbanestrekninger er, vil nå bli tatt bedre vare på. Nå sendes forslaget til en nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen ut på høring. Planen inneholder flere konkrete verneforslag som berører Midt-Norge: Raumabanen Thamshavnbanen Stasjonene Tolga, Reitan og Soknedal Kulturmiljø på Drivstua Tunnell-området ved Nidareid Steinhvelvbruer ved Snåsavatnet Gammellina ved Gulfossen Drøylia i Holtålen Verneplanen er utarbeidet av senioringeniør Magne Fugelsøy ved Jernbaneverkets avdeling i Trondheim. - En rekke stasjonsbygninger ble vernet med planen som kom i 1993. Nå utvider vi perspektivet ved også å se på hele miljøer, sier Fugelsøy. Museumsbane utvides? I verneplanen blir det foreslått å gjenoppbygge Thamshavnbanen i hele sin opprinnelige lengde, det vil si fra Løkken til Thamshavn nede ved fjorden. Dagens museumsbane går som kjent mellom Løkken og Fannrem, men er kjørbar til Bårdshaug. Ved Thamshavn er stasjonsbygningen, flere vognhaller og administrasjonsbygningen bevart. Området er i bruk som råstofflager, men kan enkelt gjenskapes. - Problemene knyttet til gjenopptaking av trafikken må løses uten at det autentiske preget går tapt, heter det i forslaget. - Ambisiøst, men fullt mulig å gjennomføre, sier Fugelsøy. Fem andre baner er også foreslått fredet etter kulturminneloven. Hele miljøet rundt banen blir vernet. Stasjoner, bygninger, bruer, tunneller, underganger, grøfter, gjerder og signalanlegg er eksempler på infrastruktur som inkluderes. Flere banestrekninger som fortsatt er i aktiv bruk får en annen form for vern enn fredning. Flomsbanen, Ofotbanen og Raumabanen er blant disse. Steinhvelv-smykker Ville veier omtalter i en egen reportasje noen av de mange steinhvelvbruene som finnes på Nordlandsbanen gjennom Stod og Snåsa. I verneplanen er fire av disse, som ligger samlet ved Valøy, foreslått vernet sammen med stasjonen. Bøla bru ligger kloss inntil den kjente turistattraksjonen Bølareinen på Jernbaneverkets grunn. De dyktige håndverkerne har her, i følge Fugelsøy, laget noen av de vakreste kunstbygg vi har på det norske jernbanenettet. - Steinhvelvene fremstår som smykker hvor man har oppnådd en tilnærmet optimal symbiose mellom menneskeverk og natur, heter det i vernevurderingen. Stasjoner Fra før er en rekke stasjonsbygninger, til dels med omgivelser, vernet. I Midt-Norge gjelder det Glåmos, Singsås, Fokstua, Hjerkinn, Kongsvoll, Drivstua, Langstein, Skogn og Levanger. Nå foreslår Jernbaneverket å verne hele stasjoner, noe som omfatter mer enn bygningene. Det gjelder blant annet Tolga (et av de best bevarte stedsminnene på Rørosbanen), Reitan (uforstyrret og godt bevart stedsmiljø) og Soknedal (mest autentisk på nordre del av Dovrebanen). Både Drivstua i Oppdal og Nidareid i Trondheim er kulturmiljø med stor historisk betydning, som i følge begrunnelsen i verneplanen har blitt liggende i skyggen av mer promoterte Dovrefjell og Trondheim som middelalderby. Også her foreslår man nå å verne hele området. På Nidareid gjelder det tunnell, stasjon og den unike klaffebrua på Skansen. Nedlagte traséer To nedlagte traséer i Sør-Trøndelag er tatt med i verneplanen. Både Drøylia i Holtålen og «Gammellina» ved Hovin er kulturminner fra den første, smalsporete jernbanen mellom Trondheim og Røros. I Drøylia finnes det fem nedlagte tunneller, trådkurs for telefon og telegraf og murer fra anlegget i 1870-årene. «Gammellina» er en trasé fra 1864 som er synlig langs Gaulfossen, mellom de to spektakulære steinhvelvbruene for vei og dagens jernbane. Den representerer pionertiden i norsk jernbaneutbygging. - Det er viktig å merke seg at det finnes en rekke kulturminner langs jernbanene våre som ikke er tatt med i verneplanen. De er i mange tilfeller minst like verdifulle, men av praktiske og økonomiske hensyn må vi gjøre et utvalg, sier Magne Fugelsøy.

 
 
 
På forsiden nå