Som kjent er asbest i byggematerialer forbudt og skyld i både sykdom og død. Å puste inn støv med asbestfibre er risikosport. Men de fleste er neppe klar over at asbest egentlig er en bergart som ligner litt på skifer og som finnes over store deler av Skandinavia.

I en artikkel i tidsskriftet Ottar forteller arkeologen Øyvind Sundquist om en rekke funn i Nord-Norge som viser at asbesten i steinalderen ble bukt til en rekke formål. Den gang ble asbesten ikke sett på som farlig og det var den neppe heller, slik den da ble brukt.

Den viktigste bruken av asbest var trolig i forbindelse med keramikk, men på Havnøya i Nordland ble det i 1925 funnet en pilespiss i dette materialet. Den er den eneste i sitt slag, slike piler ble vanligvis laget i skifer. Et enda mer spesielt funn skriver seg fra Vatnan i Finnmark der det dukket opp et asbestsmykke i en hustuft fra yngre steinalder.

I begge tilfellene er asbesten hugget ut for så å bli slipt på en slipestein. Mye tyder på at asbesten ble sett på som en spesiell og verdifull bergart. Den kan ha vært knyttet til ideologiske eller religiøse forhold som er ukjent for oss i dag.

Nord for Sundsvall i Sverige er det også gjort funn av en taustump som er tvunnet i hvit asbest.

Den mest omfattende bruken av asbest er som nevnt keramikken. En rekke funn fra Nord-Norge viser at man i yngre steinalder brukte bergarten som såkalt avmagring i leira når man brente keramikk. Den er blandet inn i ganske store mengder for å unngå sprekker i godset samt å gjøre leira lettere å arbeide med.

Asbesten er svært motstandsdyktig mot kjemikalier og den er varmehemmende. De lange, tynne fibrene brenner ikke bort under prosessen med å lage keramikken. På denne måten har man oppnådd en armering av godset og kan lage tynnere og finere keramikk uten å miste styrken.

Arkeolog Sundquist mener ellers at debatten rundt asbest i byggematerialer har vært noe unyansert og viser til at reaksjonene og de strenge reglene kom i kjøvannet av sykdom og dødelighet blant ekstremt eksponerte gruvearbeidere. Han hevder at det skal ganske store doser til før asbest blir livstruende og at den minimale påvirkningen som kan komme fra eternitt eller keramikk, ikke kan medføre rikiko for lungesykdom.

Kilde:"Asbest som redkskapsmateriale" av Øyvind Sundquist, Ottar, populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum.