Ola Borten Moes liberale tanker møter motstand. Det er kamp om Senterpartiets sjel. For når krybben er tom bites hestene.
Ola står mot Ola i Senterpartiet. Rindalingen i Landbruksdepartementet, statssekretær Ola T. Heggem, har nå sett seg grundig lei på det han oppfatter som en borgerlig flørt fra Sp-stjerna fra Trondheim, Ola Borten Moe. Det som har fått begeret til å flyte over er Borten Moes fremstilling av Sp som et liberalt parti under fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag sist helg. Og det som kanskje var enda verre, var at Borten Moe brukte tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet som faglig påfyll, med det resultat at Clemet fremstilt Borten Moe som en borgerlig lederskikkelse i intervju med Adresseavisen.
Heggem har lang fartstid i Sp og jobber nå tett sammen med nestleder og landbruksminister Lars Peder Brekk. Når han rykker ut kan det være mer enn et soloutspill. Heggem er både kritisk og bekymret. Han frykter at Borten Moe skaper usikkerhet om partiets rødgrønne linje, og gjør velgerne forvirret med sin borgerlige flørt. Heggem understreker derfor sterkt overfor Nationen i dag at Sps rødgrønne veivalg ligger fast. Det er ikke behov for å justere kursen, og partiet er fornøyd med det som er oppnådd i regjeringssamarbeidet. Heggem synes det er helt unødvendig å sende ut nye og sprikende signaler.
Feiden er ikke helt ny, for Ola Borten Moe har med ujevne mellomrom snakket pent og forsonende om borgerlig samarbeid. Så sent som i januar luftet Borten Moe tanker om samarbeid i sentrum. Han fremholdt som naturlig for Sp å samarbeide med KrF og Venstre, dersom de rødgrønne mister flertallet ved høstens valg og Ap danner regjering alene.
Debatten illustrerer at det er spenninger i Senterpartiet. Men de har i svært liten grad kommet til overflaten. Elendige meningsmålinger, tøffe tak i regjeringen og problemer med å komme ut av krisen etter lederskiftet i fjor, kan forsterke motsetningene. Mange tidligere Sp-velgere har forlatt partiet på grunn av det rødgrønne samarbeidet. Den borgerlige fløyen kan styre sin begeistring for koalisjonen til venstre. Borten Moes tanker har en appell i disse miljøene.
Samtidig er Sp det mest pragmatiske partiet, som søker samarbeid der makt er å hente. Sp sitter i dagens regjering utelukkende for å få mest mulig gjennomslag for sine særstandpunkter. Partiet er det minst trofaste i enhver koalisjon, og kan trolig uten store vansker skifte linje til borgerlig samarbeid når det måtte passe.
Derfor trenger Sp en frittalende representant som Ola Borten Moe, som kanskje kan holde noen borgerlige velgere varme. Men motstand vil han få.