– Så vidt vi vet er dette det første prosjektet i verden som tar i bruk værobservasjoner fra privatpersoner i denne utstrekningen, forteller Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt til Aftenposten
Værstasjonene er satt ut av et stort antall privatpersoner over hele landet, og sender værdata over nettet. Gjennom samarbeidet med den franske produsenten Netatmo og norske, private værobservasjoner som Bergensværet, får Meteorologisk institutt tilgang til data fra stasjonene.
– Til nå har vi utregnet værvarsel for et område på 2,5 ganger 2,5 kilometer. Nå blir varselet brutt ned på områder på én ganger én kilometer. Uansett hvor du er, får du langt høyere detaljeringsgrad på værvarselet, sier Kristiansen.
Pollensesongen er senere enn på flere år
Kristiansen tror utnyttelse av denne typen teknologi har et kjempepotensial i Norge.
– Dette er spesielt nyttig i Norge, hvor vi har utfordrende kystlinje og topografi. Det kan være varmt på toppen av fjellet og kjempekaldt i dalbunnen. Det er bare få steder i Norge hvor vi har observasjoner både i dalbunnen og på fjelltoppen. På slike steder bor folket gjerne i bunnen av dalen, mens det er teppebombet med hytter oppover fjellsiden. Det er godt potensial for å få inn ekstra observasjoner der, understreker Jørn Kristiansen.
– Revolusjonerer værmeldinger
Administrerende direktør Fred Potter i det franske selskapet Netatmo forteller på telefon fra Paris at kundene som kjøper værstasjonene deres selv velger om de vil dele data fra værstasjonen. Mange gjør det. Firmaet har i fire år gjort værdataene fra stasjonene i hager og hyttetun tilgjengelig på et kart på nettet.
– Jeg mener dette er en revolusjon i hvordan værmeldinger skapes. Den tradisjonelle måten er å bruke to kilder for observasjoner: Meteorologenes egne værstasjoner og satellittbilder. Nå får de i tillegg tilgang på massive mengder data fra private værstasjoner, påpeker Potter.
Testet i vinter
Meteorologisk institutt har i dag et sted mellom 2–300 værstasjoner. I tillegg henter de data fra over 300 stasjoner blant annet fra Statens vegvesen. Netatmo vil ikke oppgi antall værstasjoner grunnet konkurransehensyn, men en rask titt på kartet deres tydeliggjør at Meteorologisk institutt nå får en massiv økning i datagrunnlaget.
Væromslag skaper oversvømmelser
Jørn Kristiansen forteller at Meteorologisk institutt har testet ut den nye modellen i vinter.
– Den virker og gir bra resultater. Men den virkelige testen er når varslene kommer ut på Yr, og vi får tilbakemeldinger fra brukerne.
Meteorologisk institutt satser særlig på å forbedre det såkalt «nåvarselet» fremover. Nåvarselet ble lansert i 2016, og målet er å varsle nedbør der du er de neste 90 minuttene.
– Disse værstasjonene er gode på å måle regn, men dårligere på snø. Cluet her er sommerbyger. De er intensive og meget lokale. Bedre varsling av nedbør er det neste som kommer fra oss, forteller Jørn Kristiansen.
Fritt tilgjengelig data
Meteorologisk institutt kjøper data fra værstasjonenen fra Netatmo. Sluttproduktet er fritt tilgjengelig. Kristiansen forteller at det også kan bli aktuelt å samarbeide med andre leverandører av værstasjoner.
– Vi gjør best mulige analyser og lager varsler som alle kan hente. For eksempel henter Storm dataene fra oss. Vår forretningsmodell er best mulige værvarsler for nordmenn, det er ingen inntjening for oss her, sier Jørn Kristiansen.