Den nærmest eksplosive utvikling av et «normalt» lavtrykk til ekstremværet Ivar, ble oppdaget i aller siste liten, godt under 24 timer før stormen traff kysten.
– Beregningene fra superdatamaskinen ga oss akkurat nok tid til å varsle om værutviklingen slik at båter kunne legge til land og folk kunne holde seg innendørs. Dersom ikke ekstremværet var blitt oppdaget på forhånd, kunne det veldig fort ha gått liv, sier statsmeteorolog Geir Ottar Fagerlid ved Meteorologisk institutt i Bergen.
Værutviklingen fra onsdag til torsdag var så ekstraordinær og skjedde så hurtig at bare avanserte datamodeller fra Vilje gjorde det mulig for Meteorologisk institutt å varsle hva som ville skje.
– Hadde denne værhendelsen skjedd for ti år siden, ville det vært små sjanser for at ekstremværet ville blitt oppdaget og varslet før det var for sent. For 20 år siden ville en slik værutvikling vært totalt umulig å forutsi, forteller Fagerlid.
Var helt usannsynlig
36 timer før uværet slo til med vindkast opp i orkan styrke, viste et meget stort flertall av prognosene at det var helt usannsynlig at lavtrykket vest for De britiske øyer kunne bli et ekstremvær.
–Da vi studerte datamodellene onsdag formiddag, var det bare ti prosent av prognosene som mente at lavtrykket ville utvikle seg til en kraftig storm. Et slikt scenario var rett og slett helt usannsynlig, forteller Fagerlid.
Jetstrøm
Den neste datakjøringen fra Vilje onsdag ved 16-tiden, snudde opp ned på meteorologenes oppfatninger. Modellene viste plutselig at lavtrykket vest for Irland ville bli fanget opp og forsterket av jetstrømmen, og deretter meget raskt dreie inn mot kysten av Nordmøre og Sør-Trøndelag.
Et mulig ekstremvær blir vanligvis observert og vurdert av Meteorologisk institutt i to til tre døgn før uværet treffer land.
På onsdag skjedde værutviklingen så raskt at det ikke var tid til fase A av ekstremværvarslingen. Meteorologenes beregninger viste at det var mindre enn ett døgn til uværet traff land. Det ble derfor sendt ut ekstremværvarsel øyeblikkelig for å sikre at det ble iverksatt tiltak for å begrense
– Hvordan kunne lavtrykket utvikle seg så raskt og bli så kraftig?
– Værsituasjonen i Vest-Europa og Norskehavet har de siste ukene vært preget av en serie med lavtrykk som har gått i bane fra vest mot øst og nord. Sist onsdag havnet et lavtrykk like vest for Skottland i jetstrømmen. Dette er vestlige vinder i den øvre delen av atmosfæren som kan bli veldig kraftige og som beveger seg svært raskt.
Like nord for jetstrømmen ligger polarfronten som er skillet mellom kalde luftmasser i nord og varmere luftmasser i sør. Dess større temperaturforskjell det er mellom de to luftmassene, jo kraftigere blir lavtrykkene.
Kom i rasende fart
Da lavtrykket havnet i jetstrømmen, ble det tilført ekstra energi samtidig som det beveget seg i en voldsom hastighet mot Norge. Vindene i jetstrømmen kom opp i mellom 280 og 370 km/t. Med en slik hastighet tok det bare 18 timer for lavtrykket å flytte seg fra Atlanterhavet og inn mot kysten av Midt-Norge, forteller Fagerlid.
Ekstremværet dreide inn mot kysten i voldsom fart, og traff land, slik meteorologene hadde varslet, svært raskt. Vinden dukket opp av intet på et blunk. I det ene minuttet var det nærmest vindstille, i det neste lå trærne flate.
