Globale vippepunkter

Klimaet kan komme ut av kontroll

Den menneskeskapte oppvarmingen kan få naturen til å vippe over en terskel som kan få katastrofale følger.

Saken oppdateres.

Forskere har kartlagt hvilke steder på kloden den globale oppvarmingen kan sette i gang prosesser som vil være umulig å reversere.

De kalles for tipping points eller vippepunkter og er startpunktet for de mest dramatiske klimaendringene verden kan stå overfor.

I praksis betyr det at den globale oppvarmingen kommer til et punkt eller en terskel hvor den videre utviklingen kommer ut av kontroll. Forskerne frykter at endringene da vil skje så raskt og så dramatisk at man ikke vil være i stand til å forutsi hastigheten eller omfanget på klimaendringene.

Klimaet vil rett og slett løpe løpsk.

FNs klimapanel satte i sin rapport i februar i fjor grensen for når dramatiske og akselererende klimaendringer vil inntreffe til to grader.

En gruppe britiske, amerikanske og tyske forskere har sett nærmere på hvilke steder på kloden hvor faren er størst for farlige og hurtige klimaendringer.

Flere av vippepunktene utmerker seg ved at det allerede har skjedd til dels oppsiktsvekkende klimaendringer. I enkelte tilfeller har utviklingen gått mange ganger raskere enn selv de mest pessimistiske klimascenarioene har kunnet forutse.

Sommerisen i Arktis smelter

Forskerne advarer spesielt mot det som skjer i Arktis.

I sin studie peker forskerne på at sommerisen i fjor smeltet i et langt hurtigere tempo enn det man tidligere har beregnet.

Utstrekningen av sommerisen ble redusert til 4,13 millioner kvadratkilometer eller 25 prosent mindre areal enn den forrige rekorden i 2005. For 27 år siden dekket isen et område på 7,8 millioner kvadratkilometer.

FNs klimapanel, som kom med sin siste hovedrapport i februar i fjor, fastslo at sommerisen ville forsvinne innen 2100.

Forskerne mener at fjorårets rekordstore issmelting viser at dette trolig vil skje langt tidligere, kanskje allerede om ti år dersom utviklingen fortsetter i samme tempo.

Årsaken er at hvit snø og is reflekterer energien som kommer fra solen og sender mellom 80 og 90 prosent tilbake til atmosfæren, mens mørkt hav og land tar opp denne energien. Når det blir mindre snø og is, absorberes stadig mer energi og oppvarmingen får en selvforsterkende effekt.

Iskappen på Grønland truet

Det som skjer i Arktis, påvirker også utviklingen på Grønland.

I fjor sommer smeltet Grønlandsisen mer enn noensinne siden målingene begynte i 1979. Issmeltingen har økt med 30 prosent for de vestlige delene av Grønland fra 1979 til 2006.

Dersom all isen på Grønland smelter, vil det bety en økning i havnivået på seks meter.

I dag utgjør issmeltingen på Grønland en havstigning på 0,5 millimeter årlig.

For om lag 115000 år siden var havnivået mellom fire og seks meter høyere enn i dag. Forskerne mener dette skyldes at smelting av havisen på Grønland bidro til en økning av havnivået på 1,9–3,0 meter.

Beregninger viser at sommertemperaturen da i gjennomsnitt var 3,5 grader høyere enn den er i dag.

I det mest negative scenarioet har FNs klimapanel beregnet at iskappen på Grønland kan være smeltet om 1000 år.

De britiske, amerikanske og tyske forskerne mener en tidshorisont på 300 år er mer sannsynlig.

Ustabil iskappe i Vest-Antarktis

Iskappen i Vest-Antarktis har smeltet én gang tidligere i Jordens tidlige historie. Mellom én og fire meter av havstigningen for 115000 år siden kan ha kommet fra issmelting i Antarktis.

Smeltingen vil skyte fart dersom sommertemperaturen øker med 5–8 grader. Forskerne mener dette kan skje allerede i dette århundret. I verste fall kan smeltingen skje så raskt at iskappen i Vest-Antarktis kollapser innen det er gått 300 år.

Ved en havstigning på inntil en meter fram mot 2100, vil det komme større mengder smeltevann fra iskappen i Vest-Antarktis enn fra Grønland.

Dypvannsdannelse ved polene i polare strøk

Dannelse av kaldt vann i polare strøk er selve motorene i klimasystemet, som også driver Golfstrømmen. Mesteparten av det kalde og tunge vannet blir dannet i Atlanterhavet. Aller tyngst blir vannet som blir dannet på kontinentalsokkelen i Arktis og Antarktis.

Havstrømmene drives hovedsakelig av vind og en sirkulasjon påvirket av temperatur og saltinnhold.

Forskerne fra East Anglia-universitetet i Storbritannia mener en omfattende smelting av havis og innlandsis kombinert med økt nedbør vil føre til at ekstra ferskvann blir tilført overflatevannet. Endringen kan ha konsekvenser for det globale klimasystemet ved at dypvannsdannelsen stopper opp en periode og dermed påvirker Golfstrømmen.

Endringene kan også påvirke havets rolle for lagring av CO2.

Forsterket El Niño-effekt

El Niño, som er klodens kraftigste værfenomen. Den er en del av en større værsvingning som kalles El Niño Southern Oscillation (ENSO) og inntreffer hvert tredje til sjuende år.

En vedvarende vind, som blåser fra høytrykk i subtropiske områder til lavtrykksområdet rundt ekvator, stuer varmt vann sammen vest i Stillehavet. Under El Niño snur vinden, og drar med seg varmt vann, og dermed lavtrykk, østover.

Dette fører til voldsomme nedbørmengder enkelte steder, mens det i andre regioner kan bety langvarig tørke.

Scenarioer viser at ved en temperaturstigning på over 3,0 grader kan El Niño inntreffe både oftere og kraftigere, noe som kan føre til raske og dramatiske klimaendringer. Forskerne mener at El Niño-effekten vil styrke seg gradvis i løpet av dette århundret.

Monsunregnet i India forsvinner

Monsunen, en kraftig vind om sommeren, fører med seg store nedbørsmengder til India. Monsunen står for om lag 80 prosent av nedbørmengdene i landet. Indisk jordbruk er svært avhengig av regnet, særlig avlinger som bomull, ris og korn.

El Niño-perioder pleier å gi mindre monsunregn enn vanlig i India, særlig i nordvest hvor avlingene blir negativt påvirket.

I gjennomsnitt hvert 12. år uteblir det meste av monsunregnet. Konsekvensen for matforsyningen kan da bli katastrofal. I 1877, døde kanskje så mange som 40 millioner mennesker i Øst-Asia av hungersnød.

East Anglia-forskerne mener at den globale oppvarmingen kan føre til at monsunregnet uteblir helt eller delvis mye oftere enn det som er vanlig i dag.

Sahara kan bli grønnere

Endringer i Sahara/Sahel og vestafrikansk monsun

Mesteparten av monsunregnet i Vest-Afrika faller på kysten. Forskning viser at denne regnperioden er kraftig påvirket av overflatetemperaturen i havet.

Den globale oppvarmingen kan forstyrre monsunperioden slik at år med tørke inntreffer oftere enn i dag.

Samtidig viser andre datamodeller at Sahara kan bli grønnere som følge av økt nedbør i tidligere svært tørre områder.

Regnskogen i Amazonas

En kombinasjon av lengre tørkeperioder og stigende temperaturer kan føre til at regnskogen i Amazonas begynner å dø ut.

Beregninger viser at vippepunktet kan inntreffe dersom den globale temperaturen øker med 3–4 grader. Tørkeperiodene vil også være en del av El Niño-effekten. Forskerne peker på at også menneskelig aktivitet kan bidra til å true regnskogen.

Dersom Amazonas når et «vippepunkt», kan regnskogen dø ut i løpet av 50 år.

Urskogen dør ut

Stigende temperaturer, smelting av permafrosten og skogbranner truer store urskogsområder i Sibir og Nord-Amerika. Klimaendringer vil hemme veksten i så stor grad at skogen vil begynne å dø ut.

Datamodeller viser et kritisk punkt når den globale oppvarmingen overstiger tre grader. Da kan store skogområder bli lagt øde i løpet av en 50-årsperiode.

Permafrosten smelter på tundraen

Enorme mengder metan er bundet av is og tele i jordsmonnet i tundraen i Alaska, Nord-Canada, Grønland, Svalbard og Sibir.

Varmere klima kan frigjøre metangassen, noe som igjen vil føre til enda sterkere oppvarming og kraftigere smelting av permafrosten.

Med stigende temperaturer forsvinner deler av telen, og frigjøringen av metan skyter fart.

Metan er 25 ganger kraftigere enn karbondioksid.

Svekkelse av ozonlaget i Nord-Europa

Drivhuseffekten gjør at den laveste delen av jordens atmosfære, kalt troposfæren, varmes opp, mens den øvre del av atmosfæren, stratosfæren, avkjøles.

Lave temperaturerne i stratosfæren fører til kraftig ozonnedbrytning, og dermed mer av de skadelige UV-strålene om vinteren og våren.

 
På forsiden nå