Kulden varsler dramatisk klimaendring

Ekstremkulden sist vinter og kuldebølgen de kommende dagene, kan være et tegn på en dramatisk og varig klimaendring på den nordlige halvkule

Saken oppdateres.

Endringen skyldes et betydelig skifte i luftstrømmene i atmosfæren, utløst av mindre havis om sommeren i Arktis.

Flere klimaforskere mener de kan påvise en sammenheng mellom stadig mindre sommeris i Arktis og periodene med ekstra streng vinterkulde i deler av Europa og USA.

Klimaforskerne hevder det som skjer vil påvirke vinterværet i vesentlig grad i Nord-Europa og USA.

LES OGSÅ: Kaldeste novembernatt i Trondheim på 30 år

LES OGSÅ: Russisk forsker spår kaldeste vinter på 1000 år

LES OGSÅ: 2010 kan blir tidenes varmeste år globalt

Mindre sommeris gir klimaendring

Teorien tar utgangspunkt i utviklingen med stadig mindre sommeris i Arktis de siste tiårene.

Siden 1970-årene, har det blitt 11,5 prosent mindre sommeris pr. tiår, og gjennomsnittstallet er stadig økende. Samtidig blir det stadig mindre tykk flerårsis, og stadig mer tynn førsteårsis.

Utviklingen har gått langt raskere enn det klimaforskerne har forutsagt. Det gjennomsnittlige isarealet om sommeren for perioden 2007 til 2009, var nærmere 40 prosent mindre enn det klimamodellene fra FNs klimapanel har lagt til grunn.

Havet kvitter seg med varme

Når sommeren er over og smeltesesongen er slutt i Arktis, må havet i de isfrie områdene kvitte seg store mengder varme for at vannet skal bli kaldt nok til å fryse til is.

Vannet har et frysepunkt på – 1,7 grader.

Prosessen med å frigjøre varme fra havet, fører til unormalt høye temperaturer i deler av Arktis gjennom store deler av høsten.

I år er det målt 12 grader over det normale over flere uker enkelte steder.

Varmer opp luften i troposfæren

De store mengdene varm luft som blir frigjort fra havet, fører til at luften i de nedre delene av atmosfæren (troposfæren) blir varmet opp.

I Arktis går denne delen av atmosfæren ned til 8000 meters høyde. Målinger gjort med satellitter viser at det over områder med lite eller ingen havis har vært over en grad varmere enn normalt.

Når troposfæren blir varmet opp, presses den kaldeste luften opp i de høyeste delen av atmosfæren som kalles for stratosfæren.

I stratosfæren beveger det seg jetstrømmer, også kalt «vandrende lavtrykk». Dette er lavtrykk som dannes der kald polarluft møter varm tropeluft.

Varm luft svekker jetstrømmene

Klimaforskerne bak teorien hevder at de store mengdene varm luft som beveger seg oppover i atmosfæren, bidrar til å svekke jetstrømmene slik at de beveger seg langsommere.

Når hastigheten i jetstrømmene senkes, påvirker det trykksituasjonen i Atlanterhavet. Trykket i de nordlige delene av Atlanterhavet øker, mens det blir lavere trykk lenger sør.

En slik værsituasjon, med høytrykk i nord og øst og lavtrykk i vest og sør, gir tilførsel av luftmasser fra øst og nord over Nord-Europa og en kald og tørr værtype.

I år med rekordlite sommeris, slik som de siste fire-fem årene, er det målt en reduksjon i temperaturforskjellen mellom Ekvator og Nordpolen på ti til 20 prosent.

Endret trykksituasjon gir kaldere vintre

Forskerne mener den endrede trykksituasjonen gir flere og lengre perioder med lavt trykk vest og sør i Atlanterhavet, og høyt trykk i nord og øst.

Den endrede trykksituasjonen gir lange perioder med mindre vestavind enn vanlig. Sist vinter varte denne situasjonen i nærmere seks måneder.

Forskerne mener også at det endrede værmønsteret gir kaldere vintre i Øst-Asia, over det østlige Russland, Japan, Korea og det østlige Kina.

Kaldluftsutbruddet fra Arktis sist vinter, også kalt den arktiske ossilasjon, var det kraftigste som noen gang er målt siden målingene begynte i 1950.

Kaldt her, varmt andre steder

Mens Europa og deler av USA opplevde en av de kaldeste vintrene noensinne, ble det målt rekordhøye temperaturer andre steder. Blant annet registrerte Canada tidenes varmeste vinter. Også på Grønland var det svært mildt.

Endringen i jetstrømmene skal ha også ført til uvanlig værforhold om sommeren i Arktis, noe som de siste årene har bidradd til å forsterke issmeltingen.

 
På forsiden nå