Amerikanske National  Snow and Ice Data Center  (NSDIC) har siden 1979 gjennomført satelittmålinger av arealet av havis i Arktis og Antarktis. Det som har skjedd i høst er uten sidestykke i de 37 årene målingene har foregått.

Pr. 18. november er det samlede isarealet i Arktis og i Antarktis nærmere fire millioner kvadratkilometer mindre enn den tidligere rekorden for denne datoen. Det tilsvarer tolv ganger Norges flateinnhold.

Isarealet i Arktis var sist uke på det laveste nivået noensinne, over en million kvadratkilometer lavere enn den tidligere rekorden.

Også i Antarktis er det satt ny minimumsrekord for midten av november.

Aldri noen gang tidligere har det vært registert et så enormt avvik fra tidligere minimumsrekorder uansett tid på året.

LES OGSÅ: Rekordkaldt område i Atlanterhavet skaper bekymring hos klimaforskerne

LES OGSÅ: Norge får europeisk hovedansvar i nord

Ekstreme luft- og havtemperaturer

- Utviklingen er urovekkende. Målinger viser at lufttemperaturen i deler av Arktis nå er over ti grader varmere enn normalt, mens havtemperaturen er to til fire grader over det normale, forteller klimaforsker Kjetil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Alt tyder på at 2016 vil bli tidenes varmeste år i Arktis, noen steder over seks grader varmere enn normalt

Isfjord Radio, vest for Longyearbyen, med målinger tilbake til 1944, vil  i november sette sin sjuende månedsrekord hittil i år.

- Enkelte målestasjoner kan få en middeltemperatur for hele året som ligger over 0 grader, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Kulden varsler dramatisk klimaendring

Les alt om Oppdraget: Klima

Isen fryser ikke til

Konsekvensen av de ekstreme temperaturene er at havområder som normalt fryser til om høsten forsatt er isfrie mindre enn to uker før 1. desember.

- Det er helt isfritt i både Barentshavet og Karahavet (en del av Nordishavet nord for Sibir. red.anm.). Havvannet er fortsatt så varmt at isen ikke legger seg.

Havet fungerer som en komfyr som gjemmer på varmen. Det kan derfor fortsatt ta lang tid før all varmen er borte og isen begynner å legge seg. At dette vil påvirke neste års isareal i Arktis er hevet over tvil, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Tårer og champagne for ny klimaavtale i Paris

- Vi beveger oss i totalt ukjent terreng

- Det kan se ut til at klimautviklingen har gått inn i en ny fase i norsk del av Arktis, sier direktør Jan Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.

-  Det finnes ingen datamodeller eller simuleringer av framtidens klima som er i stand til å fange opp den raske utviklingen vi nå er vitne til på Svalbard. Årsaken er blant annet at vi ikke har noen sammenlignbar periode av klodens historie hvor mengden Co2 i atmosfæren og temperaturøkningen har skutt slik fart på så kort tid.

Rekonstruksjoner av klimaet 800 000 år tilbake i tid fra iskjerner i Antarktisviser at oppvarmingen på kloden i dag skjer 20 ganger hurtigere enn det vi historisk kjenner til.

Vi beveger oss nå inn i totalt ukjent terreng med tanke på hvordan klimaet vil utvikle seg og hvor hurtig utviklingen går, sier Winther.

LES OGSÅ: Klimaet kan komme ut av kontroll

Klimatisk «vippepunkt»

For første gang våger han å bruke uttrykket «vippepunkt» om det som skjer i  deler av Arktis.

Et klimatisk vippepunkt er definert som et punkt hvor klimaendringene forlater normaltilstanden og beveger seg over på et helt nytt nivå.

Det som også kjennetegner vippepunkter, er at endringene skjer så raskt at man ikke lenger er i stand til å forutsi hastigheten eller omfanget av de endringene som skjer.

- Når man ser på  de siste årenes temperaturutvikling på Svalbard og i Barentshavet, og forandringene i økosystemene dette har medført, er det relevant å bruke ordet vippepunkt. Dyreplanktonet i det kalde vannet, selve grunnfjellet i næringskjeden, er de siste årene erstattet av et mer varmekjært dyreplankton.

Det varmekjære dyreplanktonet inneholder har bare 1/30 av fettinnholdet, en dramatisk forskjell for både fugler og isbjørner,  sier Winther, som også finner vippepunkter i "oppførselen" til isbreene på Grønland, havisen i Arktis og flytende isbremmer i Antarktis.

- Atmosfæren langt fuktigere enn normalt

- På hvilken måte kan utviklingen i havisen påvirke været i våre områder?

- Målinger viser at varmen på havnivå forplanter seg høyt opp i atmosfæren. Fordi varm luft holder på fuktigheten mer enn kalde luftmasser,betyr det at atmosfæren inneholder mer fuktighet enn normalt.

Avhengig av luftstrømmene og trykksituasjonen vil de fuktige luftmassene bli transport andre steder og falle ned som regn eller snø, sier Isaksen.

- Oppvarmingen i Arktis gir en mindre temperaturforskjell mellom sør og nord og svekker dermed stabiliteten til polarfronten. En svekket polarfront har de siste vintrene gitt utbrudd av polarluft både i Nord-Amerika, Asia og i Europa.

- Det finnes omfattende forskning om at klimaendringer ett sted på kloden påvirket vær og klima andre steder. FNs klimapanel har rapportert sammenhenger mellom klimaendringer i Arktis og monsunen i Asia. Det finnes også teorier om at klimaendringene kan ha påvirket værsystemene som dannet den tropiske orkanen Sandy i 2013, sier Winther.

Sandy gjorde bare i USA skade i 24 stater for over 700 milliarder kroner.