Klimamelding neste år

Den varslede klimameldingen som beskriver hvordan Norge skal kutte 20 prosent av klimautslippene er utsatt til 2012.

  Foto: KJELL A. OLSEN

Saken oppdateres.

– Klimameldingen kommer tidlig neste år, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Han regner med en svært tøff dragkamp innad i Regjeringen om innholdet.

Stortingsmeldingen om hvordan Norge skal kutte 20 prosent i klimautslipp beskriver i hvilke sektorer kuttene kommer og hvordan og når det skal kuttes.

– Det blir veldig mye tautrekking departementene imellom. Alle er enige i målet om 20 prosent kutt, men samtidig kommer hvert enkelt departement til å arbeide for å få en minst mulig andel av klimagasskuttene innenfor sin sektor, sier Erik Solheim.

Uredelige løsninger

Han sier at dragkampen for å unngå å sitte igjen med en større andel av kuttene enn andre for lengst er i gang.

– Jeg har allerede sett flere eksempler på at mange tyr til uredelige løsninger i et forsøk på å slippe unna klimagasskutt innenfor sin sektor. Det blir lansert forslag som i utgangspunktet høres flotte ut med tanke på klimagassreduksjoner, men som i realiteten ikke har noen virkning på utslippene i det hele tatt, sier Solheim.

Han karakteriserer høstens arbeid med klimameldingen som «krevende».

– Det er ingen sektorer som slipper unna å senke klimagassutslippene, alle må bidra. Det er helt uaktuelt å frede noen enkeltsektorer. Hovedmålet på 20 prosent kutt er så omfattende at absolutt alle områder av samfunnslivet må gi sine bidrag, påpeker Erik Solheim.

Bolig, bil og biff

– Hva med den enkelte av oss? Hva blir våre bidrag?

– Svaret ligger i de tre B-ene bolig, bil og biff. Vi må sørge for mindre energibruk i boligene våre, vi må få en overgang til flere elbiler og mer kollektivtrafikk og vi må innstille oss på å spise mindre kjøtt og spare landbruket for produksjon som fremmer utslipp.

– Alt dette er opp til hver enkelt. Hvordan skal myndighetene oppmuntre oss til en endret livsstil?

– Vi vil legge til rette for gunstige overganger til energivennlige løsninger i boliger og arbeide for lavere avgifter på elbiler. Vi vil også snakke om dette i det offentlige rom og få et positivt fokus på endringene. Jeg tror de fleste i utgangspunktet ønsker å bidra til en gunstig utslippsutvikling dersom forholdene blir lagt til rette. Jeg kan for eksempel vanskelig tenke meg at det finnes bileiere som er prinsipiell motstander av elbiler og vil blåholde på å kjøre bensindrevet bil uansett hvordan bilmarkedet utvikler seg, sier Erik Solheim.

 
 
        
            (Foto: KJELL A. OLSEN)

  Foto: KJELL A. OLSEN

På forsiden nå