– Å overta et dødsbo er ikke alltid enkelt, sier førstekonsulent Erik Roger Vevang ved skifteretten i Sør-Trøndelag.
Han må svare på mange spørsmål når etterlatte oppsøker skifteretten etter et dødsfall i familien. Det er også frister for å gjøre opp boet eter Skifteloven.
– Mange er preget av det triste som har skjedd og har problemer med å forstå hvordan de skal gå frem for å bli ferdig i tide. Heldigvis har vi lov å bruke skjønn. Vi maser ikke unødvendig på arvingene om å bli ferdig, men ser sakene an, sier Vevang.
Privat skifte er det vanligste, ved siden av uskiftet bo mellom ektefeller. Begge deler er en rett man har. Ved privat skifte er det to lover å forholde seg til å startfasen, nemlig arveloven og skifteloven. Når boet er oppgjort og arven fordelt, kommer også arveavgiftloven inn. Den er det skatteetaten som forvalter ved privat skifte.
Den klassiske saken hos skifteretten er søsken som skal ha arv etter sin avdøde mor. Skifteretten skal da ha et enkelt regnskap fra arvingene hvor det fremgår hva boet består av, bolig, eiendeler, penger og gjeld.
Offentlig skifte
De som ønsker offentlig skifte, må betale for det. De må garantere for en sum på minimum 50 000 kroner, eventuelt forskuttere penger til retten. Den klassiske bakgrunnen for offentlig skifte er arvinger som er på kant med hverandre og ikke klarer å komme til enighet. Men det kan like gjerne være at arvingene ikke har anledning til å ordne opp i boet, fordi de ikke vet hvordan det skal gjøres eller har ikke tid. Det innebærer nemlig en god del arbeid.
Skatteetaten.no har et eget kapittel og arv og gaver. Der ligger også skjemaene som brukes i forbindelse med arv.