Tirsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse om grunnskolelæreres kompetanse. Den viser at mange lærere har en forholdsvis lite fordypning i undervisningsfagene sine, også i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk.
Rundt 20 prosent av matematikklærerne har ingen studiepoeng i matematikk.
Hele 57 prosent av engelsklærerne har ikke studiepoeng i engelsk.
Omkring en av syv norsklærere har ingen fordypning i norsk.
Disse tallene inkluderer ikke de mange tusen ufaglærte assistentene i norsk skole, så antallet uten formell kompetanse i fagene de underviser i, er høyere enn dette.
- Ikke lærernes feil
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke fornøyd.
- Dette er ikke lærernes feil, men er et resultat av politikk gjennom mange tiår. Dette viser, mener jeg, at man ikke har tatt ansvar for å bygge ut etter- og videreutdanning i sektoren. Det er en sammenheng mellom lærernes faglige fordypning og kunnskapene til elevene. Derfor er det et politisk ansvar å fylle dette gapet, sier han, og fortsetter:
- Dette betyr at man som elev har en ganske stor sannsynlighet for å møte en matematikklærer som ikke har kompetanse i faget sitt. Slik er det også i engelsk, som er et helt sentralt språkfag.
Stryk i matematikk
Regjeringen har varslet et etter- og videreutdanningsløft for lærere og skal også innføre femårig masterutdanning.
- På 1980 og 1990 tallet kunne man komme inn på lærerutdanningene med stryk i matematikk, og det er ikke mer enn ti år siden vi krevde gjennomsnittskarakteren tre. Først i år kom det krav om fordypning i matematikk for nye lærere. Det er vel og bra, men vi må også ha et løft for dem som er i skolen, sier Isaksen.
Riktignok har de fleste lærere studiepoeng i sine fag. Situasjonen har også bedret seg i de fleste fag siden SSB målte dette sist på midten av 2000-tallet.
Mat og helse dårligst ut
Men mange har forholdsvis lite fordypning.
Blant lærerne som underviser i matematikk på de fire første trinnene på barneskolen, har for eksempel nesten halvparten mindre enn 30 studiepoeng i matematikk. 30 studiepoeng tilsvarer et halvt års studier.
Det er blant dem som underviser i mat og helse at færrest har fordypning, under halvparten. I kroppsøving, kunst og håndverk og musikk har bare rundt 60 prosent av lærerne studiepoeng i disse fagene.
I 2010 ble det innført nye grunnskolelærerutdanninger. For dem som utdanner seg til lærere på 1.-7- trinn er det obligatorisk med 30 studiepoeng norsk og 30 studiepoeng matematikk. For grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn er ingen undervisningsfag obligatoriske.
Nye regler
I år kom det også nye regler for hvor mange studiepoeng lærere må ha for å undervise i ulike fag. Tidligere var det slik at alle utdannede lærere i teorien kunne undervise i alle fag. Det var regler for hva slags kompetanse du må ha for å bli ansatt som lærer, men ikke for hvilke fag du kan undervise i når du først har foten innenfor.
Men i 2012 bestemte Stortinget at lærere må ha «relevant kompetanse i undervisningsfaget». Det innebærer blant annet at lærere som skal undervise i norsk og matematikk på barnetrinnet må ha minst 30 relevante studiepoeng i disse fagene. På ungdomstrinnet må lærere ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk for å undervise i disse, og 30 i de fleste andre fagene.
Disse kravene gjelder bare lærere som er utdannet etter januar 2014.
Les også:Regjeringen vil at lærere skal etterutdannes via PC-skjerm
Slår alarm om vikarbruk i skolen
FAKTA OM LÆRERNES KOMPETANSE
De fleste lærerne i grunnskolen har studiepoeng i fagene de underviser i.
Lærernes kompetanse ser ut til å ha blitt bedre i de fleste fag fra skoleåret 2005/2006-2014. Særlig i norsk og matematikk har det vært en økning i andelen lærere som har studiepoeng i fagene de underviser i.
Mange lærere har en forholdsvis lav grad av fordypning i undervisningsfagene sine, også i basisfagene norsk, matematikk og engelsk.
Mat og helse, kunst og håndverk og engelsk har størst andel lærere uten studiepoeng i undervisningsfaget.
Undersøkelsen viser at rundt èn av syv norsklærere og èn av fem matematikklærere i grunnskolen ikke har noen studiepoeng i faget. I engelsk mangler rundt 43 prosent av lærerne studiepoeng i faget de underviser i.
Færre enn èn av tre matematikklærere i grunnskolen har faglig fordypning tilsvarende 60 studiepoeng (et års utdanning).
På småskoletrinnet (1.- 4.trinn) har èn av fire lærere mindre enn 30 studiepoeng i norsk, og nesten halvparten av lærerne har under 30 studiepoeng i matematikk.
På mellomtrinnet (5.-7.trinn) har omtrent èn av fem norsklærere og èn av tre matematikklærere under 30 studiepoeng i undervisningsfaget.
På ungdomstrinnet har om lag halvparten av matematikklærerne og vel 40 prosent av norsklærerne under 60 studiepoeng i undervisningsfaget. Litt over èn av tre engelsklærere har mindre enn 60 studiepoeng.
Kilde: Kompetanseprofi l i grunnskolen 2013/2014 fra Statistisk sentralbyrå/Kunnskapsdepartementet