Tirsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse om grunnskolelæreres kompetanse. Den viser at mange lærere har en forholdsvis lite fordypning i undervisningsfagene sine, også i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk.

  • Rundt 20 prosent av matematikklærerne har ingen studiepoeng i matematikk.

  • Hele 57 prosent av engelsklærerne har ikke studiepoeng i engelsk.

  • Omkring en av syv norsklærere har ingen fordypning i norsk.

Disse tallene inkluderer ikke de mange tusen ufaglærte assistentene i norsk skole, så antallet uten formell kompetanse i fagene de underviser i, er høyere enn dette.

- Ikke lærernes feil

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke fornøyd.

- Dette er ikke lærernes feil, men er et resultat av politikk gjennom mange tiår. Dette viser, mener jeg, at man ikke har tatt ansvar for å bygge ut etter- og videreutdanning i sektoren. Det er en sammenheng mellom lærernes faglige fordypning og kunnskapene til elevene. Derfor er det et politisk ansvar å fylle dette gapet, sier han, og fortsetter:

-  Dette betyr at man som elev har en ganske stor sannsynlighet for å møte en matematikklærer som ikke har kompetanse i faget sitt. Slik er det også i engelsk, som er et helt sentralt språkfag.

Stryk i matematikk

Regjeringen har varslet et etter- og videreutdanningsløft for lærere og skal også innføre femårig masterutdanning.

- På 1980 og 1990 tallet kunne man komme inn på lærerutdanningene med stryk i matematikk, og det er ikke mer enn ti år siden vi krevde gjennomsnittskarakteren tre. Først i år kom det krav om fordypning i matematikk for nye lærere. Det er vel og bra, men vi må også ha et løft for dem som er i skolen, sier Isaksen.

Riktignok har de fleste lærere studiepoeng i sine fag. Situasjonen har også bedret seg i de fleste fag siden SSB målte dette sist på midten av 2000-tallet.

Mat og helse dårligst ut

Men mange har forholdsvis lite fordypning.

Blant lærerne som underviser i matematikk på de fire første trinnene på barneskolen, har for eksempel nesten halvparten mindre enn 30 studiepoeng i matematikk. 30 studiepoeng tilsvarer et halvt års studier.

Det er blant dem som underviser  i mat og helse at færrest har fordypning, under halvparten. I kroppsøving, kunst og håndverk og musikk har bare rundt 60 prosent av lærerne studiepoeng i disse fagene.

I 2010 ble det innført nye grunnskolelærerutdanninger. For dem som utdanner seg til lærere på 1.-7- trinn er det obligatorisk med 30 studiepoeng norsk og 30 studiepoeng matematikk. For grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn er ingen undervisningsfag obligatoriske.

Nye regler

I år kom det også nye regler for hvor mange studiepoeng lærere må ha for å undervise i ulike fag. Tidligere var det slik at alle utdannede lærere i teorien kunne undervise i alle fag. Det var regler for hva slags kompetanse du må ha for å bli ansatt som lærer, men ikke for hvilke fag du kan undervise i når du først har foten innenfor.

Men i 2012 bestemte Stortinget at lærere må ha «relevant kompetanse i undervisningsfaget». Det innebærer blant annet at lærere som skal undervise i norsk og matematikk på barnetrinnet må ha minst 30 relevante studiepoeng i disse fagene. På ungdomstrinnet må lærere  ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk for å undervise i disse, og 30 i de fleste andre fagene.

Disse kravene gjelder bare lærere som er utdannet etter januar 2014.

Les også:Regjeringen vil at lærere skal etterutdannes via PC-skjerm

 Slår alarm om vikarbruk i skolen

FAKTA OM LÆRERNES KOMPETANSE

  • De fleste lærerne i grunnskolen har studiepoeng i fagene de underviser i.

  • Lærernes kompetanse ser ut til å ha blitt bedre i de fleste fag fra skoleåret 2005/2006-2014. Særlig i norsk og matematikk har det vært en økning i andelen lærere som har studiepoeng i fagene de underviser i.

  • Mange lærere har en forholdsvis lav grad av fordypning i undervisningsfagene sine, også i basisfagene norsk, matematikk og engelsk.

  • Mat og helse, kunst og håndverk og engelsk har størst andel lærere uten studiepoeng i undervisningsfaget.

  • Undersøkelsen viser at rundt èn av syv norsklærere og èn av fem matematikklærere i grunnskolen ikke har noen studiepoeng i faget. I engelsk mangler rundt 43 prosent av lærerne studiepoeng i faget de underviser i.

  • Færre enn èn av tre matematikklærere i grunnskolen har faglig fordypning tilsvarende 60 studiepoeng (et års utdanning).

  • På småskoletrinnet (1.- 4.trinn) har èn av fire lærere mindre enn 30 studiepoeng i norsk, og nesten halvparten av lærerne har under 30 studiepoeng i matematikk.

  • På mellomtrinnet (5.-7.trinn) har omtrent èn av fem norsklærere og èn av tre matematikklærere under 30 studiepoeng i undervisningsfaget.

  • På ungdomstrinnet har om lag halvparten av matematikklærerne og vel 40 prosent av norsklærerne under 60 studiepoeng i undervisningsfaget. Litt over èn av tre engelsklærere har mindre enn 60 studiepoeng.

Kilde: Kompetanseprofi l i grunnskolen 2013/2014 fra Statistisk sentralbyrå/Kunnskapsdepartementet