Briten Will Reid hadde sett seg lei av tenåringsbarn som ikke ville rydde opp etter seg. Han rigget opp kamera på badet og laget videoen: Hvordan skifte en toalettrull.

«Hei. Dette er en video til barna mine. Det er den første i en rekke av instruksjonsvideoer til hjelp i livet. Åpenbart fungerer ikke instruksjoner «face to face», så jeg prøver å være kreativ og vil bruke sosiale medier for å prøve å nå dem. Denne første instruksjonsvideoen handler om hvordan skifte en toalettrull.»

Barna hadde liten tro på at videoen kom til å bli en hit i sosiale medier, skriver han på sin egen Facebook-side. Men der tok den yngre garde feil. Siden videoen ble postet på YouTube for tre uker siden, er den blitt sett nær fire millioner ganger. Nå lover Reid at flere instruksjonsvideoer er på vei.

Se den morsomme videoen her.

Oppfattes som totalt meningsløst

- Humor kan være en god tilnærming. Det er selvsagt en balansegang, men her gjøres det på en varm og respektfull måte.

Psykolog Kjersti Hildonen har sett videoen, og kjenner godt igjen tematikken fra samtaler med tenåringsforeldre.

- Mange foreldre opplever nettopp at de snakker for døve ører i denne perioden. På et vis så gjør de litt dette også. I tenåringstiden er det generelt ikke lett å skulle nå inn med ønsker om utførte oppgaver i hjemmet. Slike budskap vil ofte oppfattes som totalt meningsløse av ungdommen, som tross alt har «viktigere ting å tenke på», sier hun.

Har du tips til temaer vi skal skrive om? Ta kontakt med redaksjonen her

Hennes oppfordring er derfor, skru litt ned på forventningene.«De viktigere tingene» er reelle og ikke til å kimse av, minner hun om.

Ungdomstiden representerer en helt ny fase. Alt forandres på et vis. Hormoner og biokjemiske systemer trer i gang med full kraft og følelsene herjer. Dette er ofte en periode med ekstremt mye grubling og sterke følelser.

Tidlige rutiner

Hildonen mener det kan være helt essensielt å ha innarbeidet gode rutiner med oppgaver i hjemmet førtenåringstiden begynner.

- Mindre barn har ofte stor arbeidsglede og liker å delta i familien. Når gode rutiner er blitt godt innarbeidet gjennom flere år, vil det også  være rart for en ungdom å plutselig skulle slutte helt. Men, har man på den annen side sluppet unna oppgaver i hjemmet helt frem til tenåringsårene, er det desto vanskeligere å skulle forvente at de vil begynne med det.

- Mitt råd er at foreldre ikke går altfor mye inn i diskusjoner omkring hvorfor en oppgave skal utføres. Det kan være lurt å forsøke å være tydelig, men samtidig ha med seg både varme og klokskap idet de formidler noe, sier hun.

Men hvilke kamper som skal kjempes og oppgaver som skal gjøres, mener hun foreldre bør velge med omhu.

Stopp opp

Hun støttes av familieterapeut og førsteamanuensis Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.

- I de familiene der ungene helt fra de var små ble bedt om å putte legoklossene i kassen, er det blitt skapt en kultur. Senere da barna blir ungdommer, vil det da være mye enklere å sette grenser. Kommer man inn i en dårlig sirkel, er det de voksnes ansvar å stoppe opp. Samle familien, ta en «time out», eller jeg vil heller kalle det en «time in». Husk at den beste foreldremiksen i verden er tydelig, men varm. Tabbekvoten i en familie bør være stor, vær rause med hverandre, sier hun.

Lund holder frem som det noe av det viktigste at de voksne samsnakker og blir enige om hvordan de vil ha det i familien rundt regler og oppgaver. Da kan de tale med én stemme og med tyngde si: Disse oppgavene, det er noe de voksne bare bestemmer og det er ikke noe å forhandle om.

- Denne grunnregelen gjelder særlig i vår tid hvor så mange skiller seg og man får den fysiske avstanden mellom hjemmene i tillegg til uenighetene, sier hun.

Ufordragelig sjef

En utfordring, mener Lund, er curlingforeldre som er på service-siden hele tiden. Er man for mye av dette i barneårene, og for ettergivende, kan det lett etableres mønstre.

- Vi ser skrekkeksempler der den lille prinsessen får lov til å vokse opp til å bli dronning, hun regjerer over alt og alle, familien og vennene sine. Familien er på mikronivå en læringsarena i hvordan samhandle med andre mennesker.Er man blitt vant til å skulle bestemme alt og ikke ta hensyn til andre, kan barnet i verste fall utvikle seg til å bli en ufordragelig sjef og partner senere i livet, sier Lund.

- Trenger at vi fortsatt stiller krav

En respektfull tilnærming opprettholder også i større grad det følelsesmessige båndet mellom foreldre og ungdommen.

- Ungdom trenger et slikt bånd til foreldrene, også i perioden der de skal bli mer selvstendige. De trenger at vi fortsatt stiller krav og har forventninger til dem, det er godt på mange vis, selv om en strever inni seg og blir dratt i flere retninger, sier psykolog Kjersti Hildonen.

Tenåringshjernen modnes litt etter litt og plutselig en dag kan det synes som foreldrene har fått en ny person i hus. Denne unge voksne kan da begynne å ta i bruk de rådene som foreldrene har forsøkt å tvinge igjennom de foregående årene. Så på et eller annet vis, har budskapet som ble gitt til denne utilnærmelige ungdommen, likevel nådd frem.

Les også:

Ungdom når til dags har aldri vært bedre

Virke-direktør: – Foreldre ødelegger barnas jobbfremtid

Ungdom takler skilsmisse helt greit

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppe ogTwitterprofiler for familie- og oppvekst.

Her er ekspertenes råd i situasjoner med tenåringen:

- Hva om man ber tenåringen rydde opp etter seg, men blir møtt med et «det gidder jeg ikke»?

- Skru på forståelsen. Mange foreldre hopper over dette steget og går heller rett på å kommandere at en oppgave skal utføres. En kommando uten forståelse fører ofte til at ungdommen føler seg lite forstått og sett ut fra sine behov. Si at du forstår at hverdagslige oppgaver som å skifte en dorull, ta opp klærne etter seg, føles meningsløse. En slik forståelse betyr ikke at man aksepterer at oppgavene ikke skal utføres. Fortell at du synes ikke det er noe morsomt å rydde du heller, men sånn er det bare, det må gjøres.

- Hva om hun fnyser, snur på hælen og går ut døren på trass?

- Jeg ville ikke løpt etter og fortsatt en krig. I denne situasjonen ville tenåringen vært følelsesmessig aktivert,  derfor er det lurt å vente med budskapet. Når det gjelder ungdomstiden er det bare å innstille seg på at det ikke skal så mye til før følelsene er høyt aktivert. Hvem av oss klarer å ta imot en beskjed når vi er helt ute av oss? Senere, i en situasjon hvor det er greit og hyggelig, ville jeg sagt, uten å moralisere, «vet du, det ble litt mye for oss begge der, men her i vår familie må vi ha noen helt grunnleggende regler på plass.»

- Hva er det minste foreldre kan forvente?

- At ungdommen rydder opp etter seg, er noe man må kunne forvente - oppgaver som er sentrert rundt dem selv. Forventer de at skitne klær blir rene, må de kunne putte dem i skittentøyskurven. Men foreldre kan oppleve at det er vanskelig å skulle få tenåringer til å bidra ekstra inn for de andre i familien, som å lage middag.

- Hva med de spørsmålene der foreldre er uenige?

- Ja, og det skjer, for foreldre har med seg ulike sett verdier. Da er det viktig for barna å se hvordan foreldrene kommuniserer og formidler at de enige om å være uenige.

(Kilder: Kjersti Hildonen og Ingrid Lund)