Karianne Vrabel er psykologspesialist og forsker ved Avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad.
Hun mener det er naivt å tenke at dukker bare er leker for barn.
- Seksualiseringen av lekeverdenen, sammen med den massive påvirkningen som unge får i media og sosiale media, kan føre til at flere får problemer, sier hun.
I forrige uke skapte saken om Coop-dukken med de absurde og uproposjonalt tynne bena stort engasjement og debatt. Det fikk en mor til å tipse om et lignende funn.
Marte Wenaas fra Oslo ble nemlig mildt sagt overrasket da hun så en dukke (se bilde) i hyllen på Brio i vinter.
- Dukken, som ser ut som en jente på 2-3 år, hadde smal midje og markante kvinnebryster. Det unaturlige ved den fikk meg til å reagere, så jeg sa fra til personalet, «hva er det dere selger?», spurte jeg. Jeg fikk inntrykk av at betjeningen også stusset, forteller Wenaas.
- Arrogant at de ikke engang tok bryet med å svare
Hun sendte derfor følgende mail til Brio:
«Jeg var innom deres Brio-avdeling på Storo senteret i forrige uke der dukken som er avbildet vedlagt ble solgt. Som småbarnsmor selv, ble jeg mildt sagt sjokkert av å se utstilt i en Norsk Brio-butikk en dukke som ser ut som en jente på 2-3 år, med markante kvinnebryster. En slik «sexliggjøring» av små jenter i dukkeform ville jeg tro ville være i strid med Brios etiske prinsipper og gode rykte. Uansett, så vil jeg gjerne gjøre dere oppmerksomme på denne dukken og hvordan denne kan oppfattes, om dere allerede ikke er klar over det, og få formidlet at vi trenger ikke enda mer kroppsfokus på små jenter, noe jeg mener dukker som dette er med på å bidra til.»
Selv etter gjentatte purringer, fikk hun ikke svar.
- Jeg synes det er arrogant at de ikke engang tok bryet med å svare meg. Jeg skjønner ikke hvorfor det produserer slike dukker og at disse selges i norske butikker. Den fremstiller jo barnekroppen på en helt feil måte. Der står hun i truse og sorte lakksko, og både ansiktet og kroppsformen tilsier at hun er 2-3 år, men likevel har de valgt å gi henne store bryster, sier hun.
Har du tips til saker vi bør skrive om? Ta kontakt med redaksjonen her
Brio: Den skulle aldri ha kommet ut i hyllen
- Dette er en dukke som ikke tilhører vårt standardassortiment eller våre markedsførte produkter, den skulle aldri ha kommet ut i hyllen. Vi er ikke uenig i kritikken, dukken forestiller et barn – og barn ser ikke slik ut. Vi har strenge moralske og etiske krav til våre produkter, kundene skal føle seg trygge på det. Vi beklager veldig at denne dukken var å få kjøpt på et tidspunkt i en av våre butikken i vår, sier Jostein Nordvik, administrerende direktør for BRIObutikkene.
- Hva kan grunnen da være at butikken på Storo likevel hadde den?
- Vi tok kontakt med butikken, de gjenkjente dukken som en bestilling fra en kunde. Jeg har forstått at enkelte som strikker klær til basardukker ønsker seg slike som kommer uten klær. Vi har sendt ut bilde til våre butikker om at denne dukken ikke skal tas inn, sier Nordvik.
- Forbrukeren har forsøkt å få Brio i tale, men har ikke fått svar på kritikken til tross for gjentatte forespørsler på mail.
- Det er ikke vår kutyme å ikke svare på slikt. Det skal ikke være slik at man må gå til pressen for å nå frem og få svar. Vi går gjennom rutinene for hvor eposthenvendelser havner i storkonsernet slik at de skal havner hos oss i BRIObutikkene, sier han.
- Det blir barnets eget bilde av seg selv
Psykologspesialist Karianne Vrabel peker på at utviklingspsykologer lenge har anerkjent betydningen av lek for barns utvikling.
- Vi vet at leker kan gi beskjeder om et samfunns normer og verdier som barn identifiserer seg med og internaliserer. Å internalisere betyr å ta noe til sitt eget, det blir barnets eget bilde av seg selv, presiserer psykologen.
- Vil det samme være gjeldende for superhelt-figuren med de altfor store musklene?
- Jeg tenker det likevel er noe annet. Superhelt-figuren representerer en fantasiverden, mens disse dukkene illuderer å være ekte mennesker.Dermedgir de barn en fordreid oppfatning av virkeligheten siden babydukken får seksualiserte former.
- Kan slike dukker være et negativt bidrag inn i tematikken du jobber med til daglig ved Avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad?
- Vi skal vokte oss for å trekke det for langt. Det er ikke den ene faktoren, men summen av mye som blir lagt oppå hverandre. Forekomsten av spiseforstyrrelser har vært nokså stabil over tid, og her spiller mange utløsende og sårbare faktorer som familie og genetikk inn. Men vi ser i klinikkene en økning i spiseproblemer, sentralt kan være høye krav til perfeksjonisme, sier Vrabel.
- Det massive fokuset på kropp gir dramatiske beskjeder om at det er dette som betyr noe. Kroppen blir et objekt, og ikke en arena for funksjon og lek. Jeg skjønner dessuten ikke vitsen med å seksualisere barns verden og gjøre babydukker til kvinnelige sexobjekter. Er det noe barn ikke trenger, og som det burde være enkelt å unngå, så er det dette, legger hun til.
