- Vet du hva adda betyr?
Vi er på lærerværelse på Ellingsrud skole i Oslo. 8. klasse-elevene Andreas Barril og Anine Austad ser spørrende bort på læreren, Eivind L. Berge.
- Adda, å adde som å legge til? Nei, helt feil?, skynder han å svare selv.
- Jeg føler jeg ryker skikkelig på dette. Blir det lagt ut på sosiale medier? Du vet jeg er fra Vestlandet, indre strøk av Vestlandet, unnskylder Berge seg med.
Men forøvrig tar han den uhøytidelige testen i ungdomsslang på ytterstealvor.
- Man sier «Adda ! Du hoppet ned fra taket». Det betyr noe sånt som «Så kult, du hoppet ned fra taket», avslører Andreas.
Ikke «lekeforskning»
Det er språkforskningsdager på skolen, elevene skal selv kartlegge hvilke ord de bruker som de mener voksne ikke forstår.
Arbeidet inngår i en stor nasjonal kampanje og forskningsdugnad på språk og språkbruk blant unge i Norge.
- Og nei, dette er ikke «lekeforskning». Materialet som elevene samler inn er fullgod forskning som vi voksne forskerne skal bruke inn i den endelige nasjonale rapporten som kommer i desember, sier språkforsker og professor Bente Ailin Svendsen.
Språkkartleggingen er den største i sitt slag, og Svendsen mener det er på høy tid at vi i Norge får denne kunnskapen.
- Vi vet lite om hvordan språket brukes. Den språklige kompetansen barn og unge sitter på blir ofte usynliggjort. Det språklige mangfoldet kan nyttiggjøres i mange fag, som historie og samfunnsfag. Urdu er i samme språkfamilie som norsk, kanskje noen ord ligner på hverandre? Slik kan elevene se likheter og forskjeller mellom språk. Dessuten kan alle elever uansett språklig bakgrunn oppleve å bli sett og verdsatt, sier Svendsen.
- Det er litt kjedelig å bare snakke norsk
- Er slang bra?
- Ja, jeg syns det er bra, for da kan man uttrykke seg litt annerledes, man har sin egen stemme, sier Andreas.
«Kebabnorsk» og uttrykk som schpaa og kæbe er forlengst ut, skal vi tro åttendeklassingene.
- Adda er det nyeste ordet i skolegården, og så er det mange som sier wallah, eller wallah quran. Jeg sverger ved koranen, forteller Andreas.
Ifølge Anine og Andreas trenger man slett ikke være muslim for å bruke det uttrykket. Slang skaper tilhørighet.
- Man snakker likt som de andre i gruppa, da føler man at man hører litt mer til, sier Anine.
- Det er litt kjedelig å bare snakke norsk. Det blir en morsommere samtale å blande inn engelsk, legger hun til.
- Vi sier for eksempel: Å, det er så freakings teit, skyter Andreas inn.
- Den «kebabnorske» ordboken gjelder ikke lenger
Tilbake i klasserommet skal Anine og Andreas plotte inn i språkforskningssvar fra medelever inn i web-baserte skjemaer fra Forskningsrådet.
Klasselærer Trond Gjellum ser stor verdi i at elevene får et mer levende og akademisk forhold til språket som de har rundt seg.
- Bare her i klassen er det elleve ulike språk. Disse språkene endrer seg fort og påvirker norsk igjen som endrer seg fort. Den «kebabnorske» ordboken gjelder ikke lenger for å si det sånn, sier Gjellum.
Nordiske ungdommer forstår hverandre ikke
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppeog Twitterprofil for Familie og oppvekst