Selv om vi lever i et av verdens mest likestilte land, er det fremdeles naturen som avgjør hvem vi skal være sammen med. Det viser en ny studie fra Psykologisk institutt ved NTNU, skriver gemini.no.
Studenter i Trondheim deltok i studien, og ble spurt om alder, kjønn og status.
I tillegg fikk de spørsmål om alderen til det de så på som en ideell korttidspartner samt alderen på den ideelle langtidspartneren.
- Vi fant ut at menn velger og ønsker yngre partner enn seg selv, mens kvinner velger og ønsker seg eldre partner enn seg selv, sier doktorgradsstipendiat Trond Viggo Grøntvedt.
Studien viser at menn, uansett alder, søker kvinner med idealalderen 21 år.
- Det er dette året i livet kvinnen er mest fruktbar. Yngre menn søkte oppover før de fylte 21 år, men etter det søkte de nedover i alder, sier Grøntvedt.
Signaliserer fertilitet
Grøntvedt har sammen med professor Leif Edward Ottesen Kennair stått bak studien. De tror forklaringen kan hentes fra evolusjonsteorien.
Partnerpreferansene våre kan skyldes de ulike problemene menn og kvinner har stått overfor i evolusjonær tid.
- En mann kan potensielt få flere avkom enn kvinner over ulike tidsperioder som følge av at menn ikke går gravid, føder eller gir avkommet næring den første tiden av barnets liv. En løsning på problemet med å skaffe en fertil partner, er å ha preferanser for trekk som signaliserer fertilitet. Ett av disse trekkene er alder, sier Grøntvedt.
- Siden kvinner har en høyere grad av fertilitet rundt 20–22-årsalderen, forventes det fra et evolusjonært perspektiv at menn vil søke og ha preferanser for partnere rundt denne alderen, legger han til.
Har du tips til redaksjonen? Kontakt oss her
- Virkeligheten er mer kompleks
- Det første jeg tenker er at er det noe pressen, og muligens enkelte forskningsmiljø elsker, så er det evolusjonsteori, sier Bente Træen, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, som en kommentar til studien.
- Det er kanskje noe med enkelheten i forklaringene som appellerer veldig, dette med tilbake til steinaldermennesket. Men jeg tror virkeligheten er mer kompleks, vi er ikke på hulenivå. Vi kan styre hvordan vi lever, som for eksempel tidspunktet når det passer å få barn. Selv om kvinnen biologisk sett er mest fruktbar som 21-åring, er det jo først ti år senere hun får barn, legger hun til.
Træen tror snarere at evolusjonsperspektivet vil få seg en kraftig på trynet i årene som kommer.
- Det er fordi dagens kvinner ikke trenger en forsørger slik som det var før. Dessuten, når jeg ser rundt meg, på kvinner som er akademikere, intellektuelle og kunstnere, disse velger seg gjerne yngre menn. Når mulighetene er åpne, vil både kvinner og menn foretrekke en ung og viril partner hvis det handler om det, sier hun.
- Ikke representativ
Træen mener også studien må forstås som det den er, en studie blant studenter.
- Dette er ikke en representativ gruppestudie, studentpopulasjonen er riktignok blitt mer og mer heterogen, men er samtidig temmelig homogen når man sammenligner med den øvrige befolkningen. Jeg tror dessuten av mennesker i denne alderen i stor grad bærer med seg mye av de romantiske og mytiske eventyrfortellingene der strukturen og rollekarakterene er slik at han skal være eldre enn henne, sier Træen.
Træen tror at etter hvert som vi lever og erfarer å gå på trynet, vil vi revurdere disse knaggene og levereglene.
- Hva man ser i en partner handler om mer enn sex og antall avkom, hodet og hjertet må følge med. Et forhold i dag, og limet i det, er ikke slik det kunne være før: Et arbeidsfellesskap der kvinnen hadde ansvar for det private og omsorg for barn og eldre, mens mannen var sjefen i den offentlige sfæren. Nå kreves det mye mer fra begge individer, intimitet og anerkjennelse. Det er for enkelt å tro at bare fordi noen er ung og vital, så vil parforholdet være lykkelig. Her kommer evolusjonen til kort, sier Træen.
--
Referanse på studien:
Grøntvedt & Kennair: Age preferences in a gender egalitarian society(pdf), Journal of Social, Evolutionary, and Cultural Psychology, 2013, 7(3), 239-249.
