Skanner hjernen etter selvdisiplin

Norske forskere har kikket inn i hodene på 735 barn. Der har de oppdaget hvordan evnen til selvkontroll utvikler seg.

Hjerneforskerne Anders M. Fjell og Kristine B. Walhovd bruker gjerne sønnen Kornelius Ask (9) til å teste hvordan barn reagerer når de blir plassert i en hjernescanner.

Saken oppdateres.

En rekke forskningsresultater de siste årene har bekreftet at god selvdisiplin, på fagspråket gjerne kalt selvregulering, er den aller sterkeste indikatoren for at barn vil få godt voksenliv.

Å kunne styre seg selv og vurdere hvilke umiddelbare innskytelser som bør utsettes, er enda viktigere enn intelligens.

Barn som har evnen til å motstå fristelser, har statistisk større muligheter for å bli lykkeligere gift, tjene mer penger, ha flere venner, være slankere, ruse seg mindre, ha færre kjønnssykdommer, bedre tenner og mer av stort sett alt annet vi forbinder med et godt liv.

Og, i motsetning til høy IQ, som også henger sammen med suksess, er det lettere å trene evnen til selvregulering.

735 barnehjerner

Ekteparet Anders M. Fjell og Kristine B. Walhovd er begge professorer i psykologi ved Universitetet i Oslo. De leder forskningsgruppen for Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Psykologisk institutt.

Som alle andre foreldre, jobber de med å lære sine tre barn nødvendig selvdisiplin.

Men i motsetning til de fleste, består disse foreldrenes hverdag av å sende barn inn i en MR-skanner for å se nøyaktig hvordan hjernen deres oppfører seg når de utfører ulike oppgaver.

Nå har Fjell og Walhovd arbeidet med et prosjekt med mer enn 20 deltagende forskere fra flere land, for å analysere skanninger av 735 barnehjerner. Selve skanningene har akkurat i dette tilfellet foregått i USA, men ekteparet skanner også norske barn til prosjektene sine.

Resultatet er så oppsiktsvekkende at det publiseres i det prestisjetunge forskningstidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences, USA).

På MR-bildene har ekteparet sett en sammenheng mellom selvdisiplin/selvregulering og økt størrelse på hjerneområdet anterior cingulate. De som var gode på selvregulering, hadde en større anterior cingulate enn de som var dårlige.


LES OGSÅ:

Slik styrker du barnas selvkontroll

Trafikksentral i hjernen

Selvregulering er involvert i nesten alt vi gjør, og må alltid inn i bildet når vi skal gjøre noe som ikke går helt på «autopilot».

Det er evnen til god selvregulering som får deg til å gå på lesesalen eller lese lekser, i stedet for å spille dataspill. Den samme egenskapen må du bruke for å la sjokoladen i kassen ligge - når du slanker deg.

Selvregulering utvikler seg med alderen. Det er derfor små barn er mer tilbøyelige enn voksne til å løpe ut i gaten på impuls. De har ikke en sterkt nok utviklet anterior cingulate. Hjerneområdet er involvert i enormt mange beslutninger, og forsøker hele tiden å overvåke prosesser i andre deler av hjernen.

Selv om små barn generelt er dårligere på selvregulering enn store, fant Fjell og Walhovd stor spredning blant barna. De beste 7-åringene kan faktisk være like gode på selvregulering som 15-åringer.

- Når man ser på barn og unge med nevropsykiatriske problemer, alt fra ADHD til adferdsproblemer generelt, finner man tydelige effekter i anterior cingulate. Det ser ut til at modning i dette området bidrar til at du kan oppføre deg på en voksen måte.

Når modningen ikke går som den skal, ser man lette avvik. I familier hvor foreldrene rapporterer at barna har ulike adferdsproblemer, ser vi at barna blant annet kan ha en fysisk noe mindre anterior cingulate, forteller Anders Fjell.

Påvirker alt

Kristine B. Walhovd peker på at selvregulering spiller inn i alt vi gjør.

- Også de fleste voksne opplever problemer med at man ikke regulerer seg selv godt nok. Det kan være alt fra at man blir sittende oppe for lenge om kvelden, tar et glass vin man ikke skulle tatt, eller blir litt for sint.

- Til nå har det vært mye fokus på at selvregulering står sentralt i utviklingsforstyrrelser som ADHD og søvnforstyrrelser. Men det vi oppdager nå, er at dette er forskjeller langs et kontinuum. Det er ikke alltid klare skiller mellom syke og friske, men ofte kvantitative forskjeller, sier hun.

Ekteparet kjenner godt igjen problemstillingene når de tenker på sine egne barn.

- Selvregulering har opplagt mye med motivasjon å gjøre. For eksempel evnen til å følge en plan. Ni år gamle Kornelius kan for eksempel fint komme seg til Teknisk Museum alene. Det er noe han er veldig interessert i. Men han er kanskje ikke like interessert i å få med seg svømmetøyet hjem fra skolen, påpeker Walhovd med et smil.

Vi rives med

For å kunne måle barnas faktiske evne til selvregulering, har forskerne benyttet en test som viser seg å indikere hvor god du er på selvregulering, den såkalte flanker-testen.

På en skjerm dukker det opp fire piler som peker i samme retning. Midt mellom dem dukker det et ørlite øyeblikk opp en pil til, som enten peker i samme retning eller i motsatt retning. Vår naturlige impuls er å tro at den siste pilen peker i samme retning som de andre.

- Evnen til å motstå den umiddelbare impulsen til å tro at pilen peker i samme retning som de andre, henger sammen med hvor god du er til å regulere deg selv i dagliglivet, forklarer Anders Fjell.

Blir viktigere

I tillegg til at anterior cingulate er fysisk større hos dem som er gode på selvregulering, har forskerne funnet at de store nervebanene mellom hjernens ulike deler er bedre utviklet, modnere, hos de barna som er gode på selvregulering. Forskerne kan faktisk «filme» bevegeligheten til vannmolekyler inne i nervebanene.

Anders Fjell tror vi vil se enda sterkere fokus på selvregulering i årene som kommer.

- Evner er viktig, men selvregulering går gjennom alt. Her på Psykologisk Institutt er det for eksempel typisk 1600 søkere til 80 plasser. Alle som kommer inn er blant de med høyest IQ. Det som skiller de som når gjennom fra dem som ikke kommer inn, er for eksempel god selvregulering, sier han.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?