OLE PEDER HAUKAAS

Det var et svært trist budskap vi mottok julaften. En kjær ektemann, far, bestefar, bror, onkel og svoger var gått bort. Ole Peder Haukaas døde på Rikshospitalet i Oslo, bare 66 år gammel. Ole Peder fikk påvist kreft på stemmebåndet for ca. 4 år siden – og etter mange strålinger ble han friskmeldt. Dessverre kom den lumske kreftsykdommen tilbake. Han kjempet tappert imot kreftsykdommen, og han mente at han skulle klare det – og så sent som i oktober måned la han planer over forskjellige gjøremål som skulle utføres på sitt feriested Heimly i sitt kjære Vallersund når våren 2017 kom. Selv om han bodde mesteparten av sitt voksne liv i Oslo, hadde han sterk tilknytning til den vakre kystbygda Vallersund og han og familien var her i alle ferier.

Helt fra fødselen av hadde Ole Peder en sterk synshemming. Siden det skilte bare vel to år imellom oss, ble jeg på mange måter hans øyne da vi vokste opp, og på den måten ble vi ekstra knyttet til hverandre. Etter 4. klasse på Sandnes skole i Vallersund flyttet han til Trondheim for å gå på Dalen skole for blinde og svaksynte. Etter grunnutdanningen på Huseby skole i Oslo spesialiserte han seg som pianostemmer. Etter studier der og i Tyskland tok han fagbrev som pianostemmer. Ole Peder var også i en lengre periode lærer på Huseby kompetansesenter i pianostemmerfaget. Ole Peder hadde også stor interesse for radio og var med på å stifte nærradioen – radio ok – i Oslo, og denne radiostasjonen var han programleder for i mange år, dette gjorde han i tillegg til å være pianostemmer på dagtid. Tidlig på 90-tallet startet han og kona musikkforretningen Oslo Musikk AS. Denne ble svært godt drevet helt fram til han fikk påvist kreftsykdommen første gangen – da besluttet han å legge ned forretningen. Ole Peder var også en ivrig radioamatør og fra hjemmet på Lindeberg og fra Heimly i Vallersund hadde han kontakt med likesinnede over hele verden.

På slutten av 60-tallet traff han sin framtidige livsledsager – Liv Jorunn. Hun ble klippen i hans liv. De satte bo på Lindeberg i Oslo og fikk barna Marianne i 1971 og Kåre i 1973.

Ole Peder og Liv Jorunn etablerte seg tidlig på feriestedet Malmøya i Oslofjorden, her hadde de en flott plass som ungene kunne boltre seg med bading og fiske under oppveksten. Etter hvert kom barnebarna – Hermann, Maria og Viktor. Han satte umåtelig stor pris på sine barnebarn og han fikk oppleve konfirmasjonen til to av de eldste.

På den tiden Ole Peder reiste rundt i Oslo som pianostemmer hadde han førerhund med seg. Han hadde flere førerhunder etter hvert, men førerhunden Hawk var en førerhund i særklasse – sammen klarte de å bli nr. to i Oslomesterskapet for førerhunder.

Ole Peder hadde en lun og god humor, og han levde sitt liv etter disse ordene: Ærlighet, redelighet og saklighet.

Vi snakket bestandig mye sammen på telefon – i den siste tiden snakket vi sammen hver dag. Han innså nå at han ikke klarte å vinne kampen mot kreftsykdommen, men han hadde slik lyst til å leve lenger – «livet er så kort», sa han ofte til meg.

Ole Peder ble bisatt med stor deltagelse av slekt og venner i Østre Aker Kirke den 5. Januar i år – båren ble kjørt til Jøssund kirke i Vallersund samme dag. Ole Peder hadde et ønske om å komme «hjem» som han ofte sa.

Takk for alt kjære bror og for at jeg fikk kjenne deg og være sammen med deg i 64 år.

Kurt H

Minneord i Adresseavisen