ROLF BECHMANN
Torsdag 30. mars ble vi ganske så sjokkert da vi åpnet avisa. Rolf var gått bort. Det kunne ikke være mulig. For bare noen uker siden pratet vi med ham i telefonen. Et besøk til Stjørdal ble avtalt. Han var som vanlig, humoristisk og i godt lune. Vi gledet oss alle tre.
Midt på 70-tallet møttes vi som unge offiserer på Steinkjersannan. Vi ble fort et sammensveiset trekløver. Et livslangt vennskap utviklet seg. Selv om vi etter hvert ble noe spredt geografisk holdt vi kontakten. For oss var Rolf var som en klippe. Om nødvendig kunne vi stole på hans støtte om det behøvdes.
Som offiser og leder var han forutsigbar og direkte. Egenskaper som vi likte. Han var frittalende og beint frem. Vi forstod hva han mente. I tillegg var han faglig sterk. Det bør også sies om Rolf at han var imøtekommende og lett omgjengelig. Det var ikke noe problem å komme i kontakt med ham.
Han fremhevet bestandig sine nærmeste som sin største rikdom. Det var enkelt å høre at han ble rørt når han snakket om barna og barnebarna. For øvrig var han glad i å ferdes ute i naturen. Foruten pistolskyting var han interessert i jakt og fiske.
I det vi kjenner på tapet av en god venn går tankene våre til de som stod ham nærmest. Til dem som har mistet et av sine viktigste støttepunkt. Vi benytter samtidig anledningen til å lyse fred over Rolf sitt minne.
Even Gaundal
John Ole Fisknes