– Jeg er skeptisk til at taxfree-kvotene for alkohol har økt, sier Stoltenberg.
Nordmenn drikker langt mer enn tidligere. I Folkehelserapporten som ble lagt frem i sommer, går det frem at totalforbruket har økt med cirka 40 prosent de siste 20 årene. Det betyr at hver voksne innbygger i Norge i snitt drikker omtrent åtte liter ren alkohol per år.
– Alkohol er blitt mer tilgjengelig og billigere i forhold til vår kjøpekraft. Dette har skjedd over tid under ulike regjeringer. Folk har fått bedre råd, mer tid og vi reiser mer. Resultatet er at vi drikker mer, sier Stoltenberg.
Pris og tilgjengelighet
Hun mener at det beste virkemiddelet for å få ned forbruket, er å føre en restriktiv alkoholpolitikk.
– Skal vi virkelig forebygge skadeeffektene av vårt stadig økende forbruk, må vi ty til tiltak vi vet fungerer, nemlig høye avgifter på alkohol, bevaring av Vinmonopolets posisjon og streng regulering av skjenketidsbestemmelsene, sier Stoltenberg.
De siste årene har taxfree-ordningen blitt endret eller utvidet flere ganger, sist i vår. Da ble det klart at hele tobakkskvoten kan byttes mot 1,5 liter vin eller øl. Stoltenberg liker ikke utviklingen, noe hun nylig tok til orde for i en kronikk forfattet sammen med president i Legeforeningen, Hege Gjessing.
«Helseministerens ønske om å redusere drikking av alkohol på jobb er positivt. Det blir derfor paradoksalt av regjeringen å la turister løse ut tobakkskvoten mot enda mer alkohol», sto det der.
Dette utdyper hun overfor BT:
– Jeg er skeptisk til at taxfree-kvotene for alkohol har økt. Det er grunn til å følge nøye med på hva virkningen vil bli. Vi vet at pris og tilgjengelighet påvirker forbruket. At taxfree-salget av vin var over 20 prosent høyere i juli i år, enn i fjor, er et eksempel på dette. Det er derfor positivt at Helsedirektoratet ønsker å gjennomføre en evaluering av hvordan taxfree-ordningen påvirker omsetningen av tobakk og alkohol, sier direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.
Dette bekrefter divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp. Rett før sommeren la de frem et forslag om å utrede konsekvensene av taxfree-salget. Nylig avslørte TV 2 at taxfree-salget har eksplodert siden starten i 2006. Eksempelvis har omsetningen i taxfree-butikken ved ankomst ved Oslo lufthavn Gardermoen, mer en doblet seg de siste åtte årene.
– Vi ønsker å se hvilke konsekvenser taxfree-salget har for monopolordningen. Vi vet jo at tilgjengelighet og kontroll av pris er de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholbruk. Slik som ordningen har utviklet seg, så mener vi at det er grunn til å evaluere hvorvidt den utfordrer norsk alkoholpolitikk, sier Klepp.
Ønsker ny debattForskning viser at det er nær sammenheng mellom totalt alkoholkonsum i samfunnet, og omfanget av skader. Kort sagt - jo mer vi drikker, desto flere skader får vi. Det er vanskelig å tallfeste de eksakte tapene alkohol påfører samfunnet, men i desember i fjor leverte Oslo Economics en rapport som konkluderte med at alkohol koster samfunnet minst 22 milliarder kroner årlig.
Alkohol - en risikofaktor
– Mange av oss er tilbøyelige til å bli avhengige av alkohol eller utvikle et skadelig drikkemønster. Når vi drikker mer, så øker andelen mennesker som får problemer med alkohol. Noen drikker også så mye at de ender opp med å skade andre fordi de blir voldelige, kjører i fylla eller ikke tar seg av barna sine, sier Stoltenberg.
Forskning viser at alkohol er en betydelig risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdommer, og brystkreft. Tall viser også at antallet sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte hoveddiagnoser har økt betraktelige de siste årene, fra 4131 innleggelser i 2004 til 6064 i 2012.
– Dette er bekymringsfullt, og trolig bare toppen av isfjellet, sier Stoltenberg.
Hun mener at vi trenger en ny debatt om nordmenns forhold til alkohol.
– Når totalforbruket har økt er det grunn til å tro at antallet som drikker svært mye også har økt, og at de negative helsemessige og sosiale følgene har økt. Dette har vi dårligere tall for og vi bør studere det nærmere. Vi bør diskutere hvordan pris og tilgjengelighet av alkohol skal reguleres framover og hva slags drikkekultur vi ønsker, sier Stoltenberg og fortsetter:
– Da røykeloven ble innført i 2004, var det et viktig argumentet at ingen skulle utsettes ufrivillig for passiv røyking. Også alkohol berører tredjepart i sterk grad. Et skadelig drikkemønster rammer barn og familie, har følger for arbeid og utdanning, for trafikksikkerhet og vold mot andre.
– Vi har gode virkemidler
Helseminister Bent Høie erkjenner at nordmenns alkoholforbruk er en stor folkehelseutfordring.
– Det som gjør det til et vanskelig tema er at de fleste vil tenke at problemet er de som drikker for mye. Men folkehelseperspektivet er at alle drikker litt for mye, og at det er det samlede alkoholkonsumet i samfunnet som er problemet, sier Høie.
Han mener likevel at hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk, skal ligge fast.
– Virkemidlene vi har er gode. Norge har fortsatt et lavt forbruk i europeisk sammenheng. Samtidig ser vi at nordmenn drikker mer nå enn tidligere. Vi har tatt til oss de såkalte kontinentale drikkevanene med litt alkohol ofte, i tillegg til at vi har beholdt helgefylla, sier Høie.
– Alkoholforbruket har steget markant de siste tiårene. Er det da nok med de virkemidlene vi har i dag?
– Vi må løpende vurdere hvilke virkemidler som er hensiktsmessige med utgangspunkt i hvordan samfunnet er til enhver tid. Vi må ha en balansert alkoholpolitikk med bruk av virkemidler som både er effektive og som det er forståelse for i befolkningen. Det er viktig at vi sørger for å bruke virkemidlene på best mulig måte. Blant annet vil jeg trekke fram satsingen på ansvarlig alkoholhåndtering og opplæring i alkoholloven. Det er noe å hente på bedre etterlevelse av bevillingsregelverket. Vi skal også jobbe videre med tidlig innsats overfor utsatte personer. For eksempel kan tidlig innsats og større bevissthet om alkoholbruk i arbeidslivet være med på å redusere alkoholforbruket, sier Høie.
Vil beholde taxfree-ordningen
Han er ikke for å fjerne taxfree-ordningen, slik flere, blant annet KrF og Senterpartiet, har tatt til orde for.
– Taxfree-ordningen bør ikke kuttes ut. Det er en del av samfunnskontrakten med det norske folk. De får taxfree mot å akseptere de strenge virkemidlene som ikke ville blitt akseptert i noen andre land. Norge er i front på de virkemidlene vi vet har betydning for folkehelse og alkohol - avgifter, pris, tilgjengelig (skjenke- og salgstider) og begrensninger i form av monopol og reklameforbud, mener Høie.
Han er likevel glad for at det nå gjøres endringer i hvordan taxfree-ordningen utformes. Etter press har Avinor besluttet å flytte alkoholen lenger bak i butikkene, slik at ikke utenlandspassasjerene lenger sluses rett inn i «en spritbutikk» når de ankommer norske flyplasser.
– Jeg er glad for at Avinor har tatt signalene, og at man skal slippe å gå gjennom et spritutsalg på veien, sier Høie.
