I blomsterbedet er påskeliljene i ferd med å sno seg opp av jorda, og jeg tror sannelig jeg hørte fuglene kvitre øverst i treet i dag tidlig. Eller så var det ren ønsketenkning.Det går mot vår, med farger langs husveggene og lubne kattlabber på grønne kvister. Påska er rett rundt hjørnet, og mens vi sender en bønn om hvite vidder som gnistrer i strålende sol, gyver vi løs med hakker og spader på gjenstridig is og snø rundt heimhusan. Forventningene til vår og sommer tar tak i frosne sjeler. Natt til søndag fikk vi ekstra hjelp, som varer fram til 25. oktober. Klokka to ble klokka stilt én time fram og gikk inn i EUs sommertid.I et essay fra 1784 kom Benjamin Franklin med ideen til sommertid, men først i 1907 ble planene konkretisert av briten William Willett. Likevel ble ikke sommertid innført før under første verdenskrig, først av Tyskland og tyskokkuperte områder i 1916, mens Norge og flere andre europeiske land fulgte opp året etter.Tanken var å utnytte lyset gjennom sommermånedene, og å spare energi. I dag spiller ikke dette noen større rolle, og sommertid har vært og er omstridt i mange land. Datoene blir ofte bestemt ett år av gangen, av den sittende regjeringen i de ulike landene.I Europa er det nå bare Island som ikke har sommertid, men de har uansett sommertid hele året, fordi landet er i en tidssone som ligger en time foran vår.Det morsomme er at forvirringen er like stor hvert eneste år. Fram eller tilbake? En enkel regel er at klokka stilles mot sommeren. Om våren har vi sommeren foran oss og da stiller vi klokka mot sommeren. Om høsten blir det motsatt, da er sommeren bak oss og klokka stilles derfor tilbake en time. I England har de en annen fin huskeregel; spring forward og fall back. Altså én time fram. Hvilket medfører at dagen blir lengre, og dersom dagen skal bli lengre, så må du stå opp en time tidligere enn normalt.I fall du lurte på det!