Det er ikke «stuerent», og slett ikke trendy. Gamle møbler får et hint av vår personlighet via malerkosten, eller av tante Lovises gamle gardiner. Som ikke bare er billige - de tar vare på historien også, og på røttene. Og vi tar vare på miljøet.
Veiene er mange, vi kan gå på garasjesalg, på auksjoner eller gjøre lønnsomme loppisfunn. Så lenge bordet, skapet eller skjenken er i heltre, blir det meste chic eller shipshape etter en runde med antikkhvit miljøvennlig maling. Det trodde i alle fall en bekjent, som ville endre kurs.
- Tanken var at jeg skulle spare penger, være miljøvennlig og fornuftig, sa hun og slo ut med armene.
Der sto vi, i døra til stua hennes. Med utsikt til et stuegulv, som var teppebombet av spennende prosjekter. Store og små funn som var hentet hjem, etter løsslupne budrunder på Klett og impulskjøp fra et par av byens bruktbutikker. Hun hadde tatt av.
Ikke minst med tanke på tidsklemma og alle tommeltottene hun måtte skvise inn i den. Det var rett og slett en håpløs kombinasjon.
- Bestill en liten container eller be Frelsesarmeen hente møblene, anbefalte jeg. Det siste var helt uaktuelt, hun hadde vært innom bruktbrygga også. I et svakt øyeblikk, som hun sa.
Budskapet i denne historien er relativt enkel. Det hjelper ikke å være edel i tanken, så lenge du for det første har mer enn nok fra før, for det andre ikke har evnen og for det tredje ikke har tid.
Enden på denne visa ble altså, at en hel container med uante muligheter endte opp på fyllinga i sør, mens en selverklært kreativ dame kjørte mot nord. I retning Ikea. Der fant hun garantert noe hun ikke visste at hun hadde bruk for, og med tanke på tommeltottene får vi håpe det var en enkel modell.
Jeg foreslår; ikke gå på mer enn du orker. Kjøp heller ti tulipaner, kutt stilkene, la dem få rikelig med vann. Sett dem kaldt over natt, så lever de kanskje til mandag.
Det våres - god helg!