Det er i Trondheim at de 2 millionene har kroner «krympet» aller mest.

Mens man i 2008 i snitt fikk 73 kvadratmeter bolig for 2 millioner kroner, får man 52,8 kvadratmeter for det samme beløpet i 2012. Det er 20,2 kvadratmeter mindre for pengene.

Det viser et regnestykke forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea har satt opp, basert på boligprisstatistikk og korrigert for den løpende prisstigningen ellers i samfunnet siden 2008. (se egen tabell i bildegalleriet øverst og til høyre).

- Den første leiligheten man kjøper blir stadig mindre. Jeg tror vi vil se en utvikling der flere vil måtte se seg om i forstedene til de store byene. Det er grenser for hvor liten en leilighet kan bli, sier Warloe.

Færre kvadrat for prisen

I 2008 kunne man regne med å få en 56,1 kvadratmeter stor leilighet i Oslo hvis man hadde det som tilsvarer 2 millioner i 2012 å kjøpe for.

Fire år etter må man regne med å måtte ta til takke med noe som er nesten 13 kvadratmeter mindre for den samme summen, på grunn av prisøkningen de siste årene.

I Stavanger og Bergen har antall forventede kvadratmeter for 2 millioner kroner sunket enda mer de siste fire årene, med henholdsvis 15,4 og 14 kvadratmeter.

Les flere saker om hjem og bolig her

Lønnsomt på lang sikt

Warloe sier at mange unge går på akkord med antall kvadratmeter for å kunne bo sentralt.

Hun mener man skal være varsom med å tenke for mye spekulasjon med små leiligheter.

- Ja, det har vært svært lønnsomt å være boligeier de siste årene. Men man må ha lang tidshorisont for at ikke omkostningene ved kjøp og salg skal spise opp hele fortjenesten. Og hvis det blir for trangbodd, så er det ikke sikkert man kan ha en slik lang horisont, sier hun.

Minimum tre år

Hun råder førstegangskjøpere til å ha en tidshorisont på minimum tre år, for å ha håp om å få egenkapital igjen for kjøpet.

- Vi ser at veldig mange er villige til å strekke lånegrensen maksimalt, og går heller på akkord med kvadratmeterne for å bo sentralt. Men jo mindre man kjøper, jo mindre mulighet er det for at det akkumuleres et overskudd etter at kostnader ved kjøp og salg er trukket fra. Megleren skal jo ha omtrent det samme for å selge små som store boliger, og det utgjør dermed en større del av utgiftene ved salg, sier Warloe.

Hun har satt opp tilsvarende regnestykke for hvor mange kvadratmeter man får for 1,5 millioner i de største byene fra 2008 og frem til august i år.

I Oslo har antall kvadratmeter krympet fra 42,1 m2 i 2008 til 32,6 m2 i 2012. I Stavanger får man 11,5 m2 mindre for pengene, i Bergen 10,6 m2. Igjen er fallet størst i Trondheim, der man nå i snitt får 15,1 m2 mindre for 1,5 millioner kroner enn hva man gjorde i 2008.

Leiligheter øker mest

Prispress på små leiligheter den siste tiden har blant annet vokst frem av økt krav til egenkapital ved lånefinansiering, initiert av Finanstilsynet før jul i fjor.

Det er også leiligheter som har økt mest i pris det siste året i forhold til andre boligtyper. Leiligheter har en prisøkning på 8,7 prosent de siste tolv månedene, mot 6,8 prosent økning for delte leiligheter og 6,7 prosent for eneboliger i samme periode.

- Den veksten man har sett, særlig for små leiligheter, kan tyde på at mye av veksten er tatt ut, og gjør mulighetene for fortjeneste enda mer usikkert, mener Warloe.

- Tenk taktisk

Hun råder boligkjøperne til å tenke taktisk hvis de vil bo rimelig sentralt.

- Se etter plasseringer i byen der potensialet ikke er hentet fullt ut ennå. Gamlebyen er et eksempel på et område som fremdeles henger litt etter i kvadratmeterpris, men som nok vil øke i pris når hele Bjørvika-utviklingen står klar.