- Jeg elsker de store rommene og utsikten. Men også hvordan huset ser ut, med den høye, hvite muren og de lange takutstikkene, sier Anita Andreassen.

Hun peker opp mot takpartiet over inngangsdøren. Det stikker 1,4 meter ut fra veggen.

- Hadde det ikke blitt tyrolerhus, så kunne det bare ha vært det samme, fastslår hun.

- Ett i hvert byggefelt

Da tyrolerhusene kom til Norge, var de ofte store og imponerende. Her til lands hadde tyrolerhusene sin gullalder på 1980-tallet.

Det skyldes blant annet at det i dette tiåret ble akseptabelt å vise at man hadde brukt mye penger på boligen sin, ifølge Anders Kirkhus, sivilarkitekt og seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk.

Utover på 1990-tallet dabbet interessen for denne «alpeland»-hustypen betydelig av. Men den døde aldri helt ut.

- Det er tusenvis av tyrolerhus, eller hus med tyrolerpreg, i Norge, og de bygges fortsatt. Jeg tipper at det i gjennomsnitt er noe sånt som ett tyrolerhus i hvert byggefelt. Og det er mange byggefelt i Norge, understreker Gunnar Halvorsen, som er takstmann, bygningstekniker, eiendomsøkonom og tidligere byggmester.

Når han er ute på oppdrag, legger han spesielt merke til tyrolerhus. Halvorsen tegnet og bygde nemlig sitt eget. Det har han bodd i siden 1991.

- Det er en litt særpreget hustype som skiller seg ut, noe som for øvrig var med på å gjøre det ettertraktet på 1980-tallet. Noen liker tyrolerhus, andre ikke. Men sånn er det jo med alt her i verden, påpeker takstmannen, som falt pladask for den spesielle byggestilen som 25-åring på ferie i Østerrike.

Kamp med kommunen

At noen ikke liker tyrolerhus, fikk ekteparet Andreassen erfare etter at de kjøpte sin tomt i Fredrikstad kommune i 2010. Det var blankt nei da de søkte om å få sette opp det som ofte betegnes som «ekte tyrolerhus».

Related content Det betyr enkelt sagt den typen som ligner mest på de tyrolerhusene man finner mange av i fjellområdene i Østerrike, Sveits og Italia. Den «uekte» varianten er en fornorsket og mer moderne utgave.

- Vi fikk beskjed om at Fredrikstad kommune ikke ønsket at vi skulle sette opp et tyrolerhus på tomten. Dermed måtte vi endre taktikk, sier Roar Freddy Andreassen.

De sendte inn nye tegninger fra et annet byggefirma, og tok bort litt av «tyrolerpreget» med en moderne og norsk tyrolerhustype. Men også det ville kommunen si nei til, noe Fredriksstad Blad skrev om i 2012.

- På det tidspunktet vurderte vi faktisk å selge tomten, men plutselig var alt ok. Vi gjorde noen små endringer på tegningene av husfasaden. Men jeg tror først og fremst at kommunens folk skjønte at vårt hus ikke skilte seg så enormt fra andre hus i området. Og det var tross alt et par tyrolerhus fra før i byggefeltet vi nå bor i, forteller ekteparet, som fornøyd kunne flytte inn i april i fjor.

Les også: - Det tok oss nesten ett år å søke, men vi fikk gjennomslag til slutt

Sveitserhus vs. tyrolerhus

Det er noen likhetstrekk mellom sveitserhusene, trehustypen som kom til Norge på midten av 1800-tallet, og tyrolerhusene. Begge er hustyper fra Alpene, og begge er blitt kopiert her til lands. Begge har hatt sin storhetsepoke i Norge. Og for begge hustypene er tre et sentralt materiale, selv om tyrolerhus har en høyere grunnmur.

- Pussig nok er sveitserhusene basert på en bygningstype fra Tyrol i Østerrike. Og tyrolerhusene er faktisk basert på en bygningstype fra Sveits, forteller Anders Kirkhus i SINTEF Byggforsk.

Sveitserstilen fikk mellom 1840 og 1900 godt fotfeste i Norge, fordi mange av datidens fremste, norske arkitekter dyrket den. En rekke kjente bygninger – som Grotten i Oslo og Villa Fridheim i Buskerud – ble oppført i sveitserstil. Noe lignende skjedde aldri med tyrolerhusstilen i Norge, bemerker Eirik Arne Søvik, sivilarkitekt og partner i ARCHUS arkitekter.

- Det er neppe noen hemmelighet at de fleste arkitekter ikke har så mye til overs for tyrolerhus. Men det er jo egentlig ikke noe galt med disse husene, som i tillegg kan passe godt mange steder i Norge. Med høy og hvit mur, store verandaer, utsikt fra mange av rommene og en gavlvegg som vender den veien panoramaet er, forteller tyrolerhus en litt annen historie enn andre hus, sier Søvik.

Men han tror ikke tyrolerhusene kommer til å få en ny popularitetsbølge her i landet som kan matche den de hadde på 1980-tallet.

- Til det ble stilen litt for lite utbredt. I tillegg er tyrolerhusene såpass arbeidskrevende å bygge at boligutbyggerne sannsynligvis ikke finner dem lønnsomme. Det er billigere og enklere for dem å sette opp funkishus, understreker han.

Les også: Bestilte kveldssol til badet og morgensol på soverommet

Følg oss på twitter, @synnehmFølg oss på Instagram, @boligoghjem

Noen kjennetegn på tyrolerhus

Tomt: Tyrolerhus kan bygges på flat tomt eller skråtomt. Opprinnelig en hustype fra Sveits, som også er blitt vanlig i fjellområdene i Tyrol (Østerrike og Italia). Har sjelden kjeller, men underetasjen ligger delvis under bakken når huset er plassert på skråtomt.

Utsikt: Den ene gavlsiden vender mot tomtens beste utsikt. I denne gavlsiden er det ofte én veranda pr. etasje over underetasjen.

Mur: Hustypen har opprinnelig en mur som er gjennomgående, det vil si at grunnmuren er synlig i underetasjen. Muren er høy og ofte hvitmalt. I Sveits var pussede steinmurer det tradisjonelle byggematerialet, derfor har tyrolerhus som regel noen yttervegger i pusset mur/betong. I Alpene er muren på tyrolerhus ofte skråstilt, med tykkere mur nederst, for å sikre stabilitet. Dette har ingen teknisk funksjon i norske tyrolerhus, og vertikal grunnmur bygget med Leca Isoblokk (med polyuretanskum i midten) er derfor vanligst her til lands.

Trefasade: Over muren er det en trefasade som ofte er malt i en brun nyanse. I tradisjonelle sveitsiske hus er vinduskarmene i mørkt tre, og ofte med blomsterkasser. Det går også igjen i mange tyrolerhus.

Tak: Slak vinkel, ofte på rundt 22 grader. Dette er typisk for områder med mye nedbør, men moderat vind. Ellers lange takutstikk på alle sidene av huset noe som gjør at veggene er godt beskyttet mot regn, fuktighet og råte. Slak vinkel og lange takutstikk gjør for øvrig at taket er stort og kan virke ruvende.

Størrelse: Grunnflaten er ofte stor, og rommene er også ofte store. To eller tre etasjer er mest vanlig. På grunn av den slake takvinkelen får imidlertid ikke den øverste etasjen ståhøyde på hele arealet. Derfor er det i den øverste etasjen ofte blindloft langs veggen under taket.

(Kilder: Anders Kirkhus, SINTEF Byggforsk og Gunnar Halvorsen, Takst AS)

Les også:

Arkitekten bor i sitt eget ville eksperiment

Kjøpte 99 år gammelt hus på impuls. Se resultatet!

Rickard og Joanna har eget vindkraftverk og solfanger-varmet basseng