En undersøkelse som Sparebank1 SMN har gjennomført på 1000 av sine bankkunder, viser at ett år etter konfirmasjonen har konfirmantene fortsatt igjen 70 prosent av konfirmasjonspengene. Dette skulle foreldrene deres lært av, mener privatøkonom Endre Jo Reite. For samme undersøkelse viser at skattepenger vi får igjen drypper ut igjen, det selv om intensjonen til foreldregenenerasjone også er å spare.
Pengene forsvinner
- Skattepengene kommer nesten samtidig med at konfirmantene mottar sine pengegaver. Begge grupper har store ambisjoner om å spare, men konfirmantene har størst ønske om dette, sier Reite.
Nesten 50 prosent av foreldrene oppgir at de ønsker å spare pengene, mens hele 80 prosent av konfirmantene oppgir det sammme. Og konfirmantene er bedre til å spare.
- Når vi nå har gjort en analyse ett år etter samme undersøkelse i fjor, ser vi at fjorårets konfirmanter har igjen 70 prosent av gavepengene de satte i banken. Foreldrene har derimot mindre enn 20 prosent av skattepengene i behold, legger han til.
Dette selv om foreldrene også har et ønske om å la pengen stå urørt.
- Men så går pengene, nesten umerkelig, inn i den daglige økonomien, sier Reite. I stedet skulle foreldrene gjort som de har lært ungdommene sine.
Alenemor følte hun ikke hadde råd til la sønnen stå konfirmant
- Pengepresset rundt konfirmasjonen blir bare større og større
Flinke til å spare
-Det er jo slik at det nok er foreldrene som må ta en del av æren for at konfirmantene sparer pengene sine. Foreldrene sørger for at de blir satt inn i banken, men kanskje skulle de gjort det samme selv også, spør Reite.
- Det er lett å påstå at de unge ikke er flinke med penger, men vår erfaring er at det er de. Og det er kjempegledelig at de lære å spare, uansett om det er til kommende bolig eller en ny telefon, sier privatøkonomen.
En tidligere undersøkelse gjennomført av banken viser at hver trøndersk konfirmant i gjennomsnitt får 19.000 kroner i konfirmasjonsgave. Gjennomsnittsgaven for landet sett under ett lå på sammme tid på 26.000 kroner.