- Jeg har opplevd horder av nybakte mødre på mitt kontor på helsestasjonen som hulkende sier: «Alle andre klarer det så bra, bare ikke jeg.» Da har jeg gjerne sagt til dem: Hvorfor i all verden tror du alle andre klarer det så bra? Se bare på alle papirlommetørklene i søppelkurven min!
Helsesøster og førstelektor på Høyskolen i Oslo og Akershus, Nina Misvær, synes det er kjempeflott og viktig at spørsmålene som Helena Brodtkorb og andre reiser, kommer på banen.
I går skrev vi om 28-åringen som i sin første bok byr usminket på eget grums og skildrer familielivet slik det startet med ektemannen Sivert Høyem.
- Jeg hadde lyst å skrive den boken jeg selv så sårt trengte. Jeg klarte ikke leve uten babyen min, men jeg klarte ikke leve med den heller, sier forfatteren.
Datteren hadde kolikk, selv fikk hun en fødselsdepresjon.
Slik følger hun i sporene av andre profilerte kvinner som har stukket nesen frem og fortalt om mammalivet som ikke ble helt slik de hadde forventet.
Det finnes dager når man har mest lyst til og løpe skrikende ut av huset og aldri komme tilbake. Leserreaksjon
Lesere: Så bra at hun tør!
Saken har engasjert leserne så stort at den på et tidspunkt var den mest delte på sosiale medier i Norge.
I kommentarfeltet på Facebook diskuteres det, enkelte kommer med kommentarer som «Noen folk bør få seg hund, ikke barn.» og andre som mener mødre må «klappe igjen med sytinga. Selvfølgelig er det vanskelig. Vit hvor heldige dere er, dere som kan får barn.»
Det store flertallet er imidlertid positive til at temaene løftes opp på denne måten.
«Dette er et kjempeviktig tema og relevant for kvinner (og menn) overalt. Bravo», skriver «Juliann».
«Så bra at hun tør!!!! Dette er en bok alle mødre burde lese. Glansbildeidyllen blir satt i perspektiv», skriver «Elin».
Og «Marit» skriver:
«Det finnes dager da man har mest lyst til og løpe skrikende ut av huset og aldri komme tilbake. Når man frenetisk leter etter en byttelapp som man mener burde følge med når ungen blir født. De dagene eksisterer virkelig!!!!»
Flest kvinner er ivrige i debattfeltet, men der er også noen menn.
«Åpent og tøft, det står stor respekt av å blottlegge sine «svake» punkter», skriver «Svein Willy».
Det har funnes en «bruksanvisning» på det meste, men så kommer en baby som det ikke følger en bruksanvisning med. Nina Misvær
- Ikke dumt å bli skremt litt
Helsesøster Nina Misvær er ikke overrasket over at saken engasjerer slik den gjør, og hun mener den kan være med på å fjerne eventuelle tabuer.
- Det er fint med bøker, og at kjente personer står frem og viser vei, men like viktig er det å snakke om disse temaene i vennekretsen. Jeg håper på de gode samtalene mellom folk, ikke bare på nettet. Erfarne mødre har kanskje vært for opptatt av å ikke skremme med virkeligheten når den gravide venninnen spør. Men det er ikke dumt å bli skremt litt, eller kall det realitetsorientert, så kan man heller bli gledelig overrasket, sier hun.
Hun mener alle må bidra til å spre budskapet om at det ikke finnes noe rett eller galt, alle mammafølelser er like «lovlige» å kjenne på.
- Og opplever man det som et problem at man har et problem, er det viktig å ta det opp på helsestasjonen, sier helsesøsteren.
Lykkefokus
Hun tror dessuten alt lykkefokuset i samfunnet kan være med på å legge sten til byrden.
- Jeg tror våre formødre hadde det bedre på den måten. Barn var noe man fikk, det var livets gang. Morsomt og artig, ja- men også slitsomt. Og det kunne man nok være åpne om, mener hun.
Så er det kommet en tid hvor barn er blitt en del av selvrealiseringen, det er kronen på verket på et tidspunkt hvor livet frem til da har gått på skinner og man er vant til å ha kontroll.
- Det har funnes en «bruksanvisning» på det meste, men så kommer en baby som det ikke følger en bruksanvisning med, legger hun til.
Når man har kolikkbarn er det helt naturlig at man har lyst til å levere det tilbake. Man føler seg angrepet som foreldre fordi man ikke klarer å gi babyen det den trenger – den gråter uansett.
- Enten det gjelder kolikk, mangel på søvn eller annet, det er ikke rart at følelsen av et naturlig antiklimaks etter at barnet er kommet til verden kan påvirke lykkefølelsen, sier hun.
Kvinner skal vite at prognosen er veldig god, men det er viktig å få hjelp for barseldepresjon tidlig. Det er også nødvendig at far eller en annen støtteperson er aktivt på banen.
- Når mors helse er påvirket, ta det opp med fastlegen slik at hun kan sykmeldes fra omsorgspermisjonen en periode. Det er ikke bra å bli gående med en depresjon for mor, og det er heller ikke bra for utviklingen til barnet, sier Misvær.
