Egne Facebook-grupper, forumgrupper og spørsmål til fagpersoner på utallige nettsteder. Ekspertene merker seg en økende interesse blant foreldre rundt kosthold, allergier og matintolleranse på vegne av barna. Nå er det særlig gluten og melk man er opptatt av.

- Det er påfallende mange som mener de ikke tåler gluten og melk, og man kan spørre seg hvor reelle diagnosene er, sier Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet Rikshospitalet.

Studier viser at 35 prosent a foreldre mener at barna deres har reagert på en matvare denne første toårsperioden, men kun cirka en fjerdel av disse kan bekreftes ved utredning med matvareprovokasjon. Det er et stort sprik.

Forskere regner at mellom tre og fire prosent av barnebefolkningen har en allergi- eller matintoleransediagnose.

- Det er ikke uvanlig at barn har smerter i mage, tarm, hudirritasjon eller atferdsendringer og at foreldre da setter det i sammenheng med inntak av mat. Spesielt de første to leveårene er det mange foreldre som tror at barnet kan ha en allergi, sier Geir Håland, førsteamanuensis og overlege ved Voksentoppen, seksjon for lunge og allergi, barnemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Fanger ikke opp den egentlige årsaken

- Er det noen fare forbundet med selvdiagnostisering?

- Ja, det kan det være. For det første risikerer foreldre å ikke fange opp den egentlige årsaken til plagene. Kanskje handler det ikke om matoverfølsomhet i det hele tatt. Tar man saken i egne hender og plukker bort matvare etter matvare, er det stor sjanse for at man sitter igjen uten å vite hvilket tiltak i rekken som faktisk hjalp, sier Landaas.

- Restriktive dietter får også mange konsekvenser for det sosiale liv. Å gå i bursdagsselskaper eller spise borte blir ofte vanskelig. Barnet får hele tiden en opplevelse av å være annerledes, noe de færreste barn setter pris på. Man bør derfor være rimelig sikker på at det dreier seg om en reell allergi/intoleranse før man setter i gang et så strengt regime, sier hun.

- Kan grense til omsorgssvikt

-  En annen fare ved selvdiagnostisering er feilernæring. Risikoen for dette er størst når mange matvaregrupper elimineres samtidig. Også eliminasjon av kun melkeprodukter alene, uten ernæringsmessig tilpasning av kostholdet, er kjent å gi feilernæring. Dette kommer blant annet til syne ved dårlig vekst- og vektutvikling på sikt, sier Landaas.

Man har dessverre også tilfeller der evig leting etter utløsende matvare ender med at barnet kun sitter igjen med en håndfull "trygge" matvarer. Det sier seg selv at dette ikke er fornelig med god ernæringsstatus.

- I noen slike tilfeller kan selvdiagnostiseringen grense til omsorgssvikt, sier hun, men presiserer at de fleste foreldre kun ønsker barnets beste, men er frustrerte over å ikke få hjelp med sitt problem.

- Derfor er rådet mitt: Begynn hos fastlegen. Men hvis du føler at du stanger i hodet i veggen, be om henvisning til en spesialist, sier ernæringsfysiologen.

Grundig utredning

Voksentoppen, seksjon for lunge og allergi, barnemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, har spesialkompetanse på å utrede og igangsette behandling av allergier, astma og andre kroniske lungesykdommer.

Avdelingen får jevnlig inn familier der foreldre på egenhånd har foretatt en diagnostisering av barnet, såkalt selvdiagnostisering.

- Noen av foreldrene har en redsel for allergier, de har hørt at man skal være forsiktige med en viss type matvarer eller så har kanskje barnet en allergi fra før. I andre tilfeller kan det være at foreldrene selv har en allergi og tenker at barnet også har det. I de verste tilfellene er barnet feil- eller underernært. Når de kommer til oss gir vi barnet en grundig utredning. Vi ser om det er en sammenheng mellom det foreldrene forteller om symptomer og vår testing, sier Geir Håland, førsteamanuensis og overlege.

Testingen foregår med prikktester, blodprøver og matvareprovokasjoner.

- Matvaretestingen foregår i noen tilfeller blindt over flere, det vil si at noen dager serverer kokken vår barnet reell mat som det angivelig skal reagere på, andre dager får det placebomat med samme smak. Så observerer vi hvilke dager barnet eventuelt får symptomer og om det sammenfaller med at de har fått matvaren, sier han.

- Når ikke alltid frem

Håland forteller at i de tilfellene der alternativretninger har stått for diagnostiseringen, er det oftere et lengre stykke vei å gå. Men de fleste som kommer til oss, kommer fordi de er åpne for å få hjelp og de blir lettet dersom barnet deres ikke har en allergi likevel.

-Det er viktig at det foretas en grundig utredning, at en bruker tid på å forklare resultatene for foreldrene og gir dem som trenger videre oppfølgning hos ernæringsfysiolog og eventuelt psykolog. Allikevel er det ikke alltid vi når frem med vårt budskap enten fordi foreldrene er svært engstelige for at barnet skal få en alvorlig reakjson i hjemmet, eller de er overbevist om at det er en sammenheng mellom matvaren og symptomene selv om vi ikke kan påvise det, sier han.

Vær obs på nett-informasjon

Elisabeth Lofthus, spesialsykepleier og redaktør for mammanett.no, deler inntrykket av stadig flere foreldre er opptatt av allergispørsmål.

- Flere foreldre bekymrer seg mer enn det som er nødvendig, selv om mange også er bevisste og flinke på å søke opp informasjon, sier hun.

Lofthus har fulgt foreldre i Norge, Sverige og Danmark gjennom nettstedet hun har drevet siden begynnelsen av 2000-tallet.

Ifølge Lofthus er ikke selvdiagnostiserng av egne barn et ukjent fenomen. Hun tror at endel foreldre kan lese seg litt vill på ulike nettsteder.

- Nettet har mye god informasjon, er det samtidig endel misvisende råd der som kan gjøre folk redde, sier hun.

- Foreldre må lære seg hvilken informasjon som er relevant og riktig. Det finnes mange gode nettsteder der man kan finne svar på det meste, men det må ikke brukes som noe annet enn et supplement. En ordentlig diagnose skal kun stilles av lege, presiserer hun.

Ifølge Landsgruppen av helsesøstre, NSF, er erfaringene rundt problemstillingen noe blandet rundt om i landet.

- Noen selvdiagnostiserer, eller har i alle fall klare teorier om hva eventuelle plager hos barnet skyldes. Vår jobb er å bidra med fagkunnskap og kostråd, og eventuelt henvisning til videre utredning om det vurderes nødvendig, sier leder Astrid Grydeland Ersvik