Jyllandsposten skrev nylig om et paradigmeskifte ved danske fødeavdelinger. Nå er det medbrakt som gjelder flere steder i landet. Fødende i Århus, Randers og Viborg er allerede rammet av innsparingene.

- Når vi skal spare, blir vi fantasifulle. Vi prioriterer at det er personale til stede, så sparer vi heller inn på saft og sengetøy, sier avdelingsjordmor Misan Stehouwer ved Aarhus Universitetshospital til Jyllandsposten.

Les også:

Og det er visst penger å spare. Blant annet på bleier. Med flere tusen nyfødte innlagt et par dager hver, kan det jo bli noen bleier. Men også vasking av sengtøy, babyklær og håndklær er dyrt. Overjordmoren ved Viborg sykehus sier det handler om å be foreldre om hjelp til å spare utgifter på klesvask.

Endringene har skapt debatt i Danmark. Og spørsmålet dukker også opp – vil stram sykehusøkonomi også ramme andre pasientgrupper?

Foreløpig ingen fare i Norge

Trude Thommesen, fungerende leder i Den Norske Jordmorforening, tror ikke norske gravide trenger å bekymre seg for lignende tilstander.

- Nei, jeg håper ikke det blir sånn i Norge. Jeg har hørt at det har vært diskutert. Blant annet å dele ut X antall bind og bleier til hver, men jeg håper vi fortsetter å se hver enkelt. Noen babyer bæsjer mer enn andre, og noen kvinner blør mer enn andre. Det er klart det koster, men det synes jeg den offentlige helsetjenesten bør ha råd til, sier hun til Babyverden.

Thommesen sier at det fort blir penger av skittentøyet som samler seg i løpet av fødselen og barseloppholdet. Å vaske ett håndkle koster rundt 10 kroner.

Les også:

- Noen bruker jo mange håndklær, så det koster jo. Men dette er siste skanse – den fødende skal kunne nyte den første tiden uten å måtte vaske blodige håndklær selv. En del av fødselsomsorgen er å bli tatt vare på, mener hun.

Og den nybakte familien risikerer jo å reise hjem med en betydelig mengde skittentøy. Som Thommesen sier – det blir jo mye melk og blod i begynnelsen.

- Det er lettvint og praktisk for de fødende å låne. Men mange liker jo å ha med egne klær på barsel, sier hun.

Praktisk problem med medbrakt mat og drikke

Danskene må selv smøre med matpakke, i tilfelle fødselen trekker ut og det blir nødvendig med en matbit. Det ser ikke Thommesen at vil la seg gjøre i praksis ved norske sykehus.

- Jeg ser for meg at det kan bli ganske kaotisk og rotete. Skal man ha kjøleskap tilgjengelig for de fødende? Hva om noe plutselig skjer? Hvem skal ta seg av maten som blir igjen, spør hun.

Artikkelen er skrevet av og publisert på Babyverden.no.