I 1996 dro en 26 år gammel Camilla Fjeldsø alene på backpackertur.
Har du funnet den store kjærligheten i ditt liv? - ta kontakt med adressa.no
Hun fulgte den tradisjonelle backpackerruten fra Thailand til Penang, og videre til Sumatra på det som skulle være en helt vanlig sommerferie. Men på Sumatra traff hun noen som skulle endre alt.
– Vi fant kjemien med én gang. Det var kjærlighet ved første blikk, sier hun.
Flørting fra første stund
På en utflukt møtte hun Budhi Utama, som jobbet som assistent på turen. Han studerte hotell og reiseliv, og brukte ferien til å skaffe seg erfaring. Sammen med et reisefølge på 12 turister skulle han tilbringe en uke hos lokalbefolkningen på øya Siberut.
– Det var flørting helt fra første stund, sier Camilla.
Og det tok ikke lang tid før det hele utviklet seg. På utfluktens andre dag tok Budhi mot til seg og kysset Camilla.
– Jeg tenkte ikke, jeg gikk bare rett på og kysset henne på munnen, sier han.
Det kunne fått store konsekvenser for både turen og arrangørene hvis det hadde gått galt.
– Men jeg slo jo ikke, sier Camilla og ler.
Har du en morosm historie å fortelle? Les mer her!
Lendeklede og machete
For Camilla var rimelig sjarmert av den kjekke indonesieren og måten han behandlet menneskene rundt seg på. Og ikke minst lendekledet og sixpacken.
– Vi jentene laget skjørt av bananblad, mens mannfolkene måtte hamre sine lendekleder. Så sto han der i lendeklede, med en svær machete i hånden og en sneip i munnviken, sier hun.
All avsky mot røyking var fortrengt, og forelskelsen var et faktum.
– Jeg tenkte «Herregud, for en mann!». Det var ingen tvil om at jeg skulle dele myggnetting med ham, sier hun.
Gråt i 40 timer
Tilbake i fjellbyen fikk Budhi overtalt hele reisefølget til å tilbringe den neste uka ved en innsjø tre mil unna. Og etter to uker sammen ble avskjeden tung.
– Etter turen til innsjøen dro vi videre til hovedstaden Jakarta. Det var en busstur på nesten 40 timer, og jeg satt og gråt hele veien, sier Camilla.
Senere holdt de kontakten gjennom telefon og postmann. Telefonregningen ble raskt dyr, og Camilla bestemte seg for å dra tilbake sommeren etter.
– Etter tre måneder bestemte vi oss for at dette skulle vi satse på. Men jeg sa at «Da er det du som må bli med til Norge. Jeg bosetter meg ikke her», sier hun.
Og slik ble det. Én måned etter at Camilla var tilbake i Norge, kom Budhi etter på turistvisum. Sønnen Rimba ble født åtte måneder og tre uker senere.
– Jeg reiste hjem til Indonesia for å søke visum og gjøre ferdig hovedoppgaven min. Jeg ville tilbake til Norge så fort som mulig, sier Budhi.
– En presset situasjon
Men å dra tilbake til Norge skulle vise seg å bli vanskeligere enn han hadde trodd.
– Da jeg kom tilbake, gjorde studentene storopprør i Indonesia. Hovedstaden sto i brann og ambassadørene forlot landet, sier han.
Dermed ble saken hans liggende bortgjemt på et kontor, mens en høygravid kjæreste fortvilt forsøkte å presse på hjemmefra. Det ble mange samtaler med UDI, og ikke alle var like hyggelige.
– Det var en presset situasjon, sier Camilla.
Endelig, én måned før Camilla hadde termin, kom Budhi til Norge permanent. Uten jobb, uten nettverk, uten å kunne norsk.
– Jeg kunne ikke noe, men lærte masse av å se på Barne-TV. Eller, jeg kunne vel si «Jeg elsker deg», sier han.
I Norge ble den første tiden tøff.
– Vi etablerte oss fra null og bygde stein for stein, sier Camilla.
Fikk brudekrone på 3,5 kilo
I 2001 giftet de seg. Det ble først seremoni og fest i Trondheim, før de feiret på nytt i Bukittinggi.
– Det var en opplevelse i seg selv. Jeg fikk en krone som veide 3,5 kilo på hodet. De første to timene tenkte jeg at dette går ikke, sier Camilla.
Men det gikk bra, både med festen og ekteskapet. I dag bor de på Kolstad sammen med Rimba på 17 år og Leona på 11. Hvorfor ble det egentlig slik?
– Jeg tror personligheten hans slo meg litt ut. Etter to uker tenkte jeg «Herregud, denne mannen vil jeg ha barn med», sier Camilla.
At de hadde lik bakgrunn var også viktig. Budhi kom fra et matriarkalsk samfunn, og var vant til sterke kvinner.
– Det hadde ikke gått hvis han var sterkt religiøs, for eksempel. Det er mye som stemmer, både med bakgrunn og menneskesyn, sier Camilla.
Men til syvende og sist er det noen ting som ikke kan forklares.
– Det bare måtte bli?
– Det bare måtte bli.