Temperaturen stiger fort når det blir fyr på peisen hos familien Voldheim Hide i Ski. Da de nylig pusset opp stuen, ble den gamle peisen byttet ut med en ny peisovn.

- Jeg synes nesten den er det viktigste møbelet, sier Linda Voldheim.

Både hun og mannen Johnny Hide har vokst opp med peis. Kanskje barndomsminnene har styrket ønsket om å sikre husvarmen med levende flammer?

- Garantert! Foreldrene mine har en gigantisk peis der de fyrer hele året, forteller Hide.

Samlende ild

- Peis gir en annen type varme enn elektriske fyring – varmen er mer behagelig. Og så er det mye kos, da, sier Voldheim.

Det nye ildstedet har stor glassdør, og peisen er plassert slik at stuen har fått litt mer gulvplass en tidligere. Det kommer godt med hos familien på fem.

- En peis skaper en rolig stemning. Og så får du noe å se på, sier Hide og spør seg om det kan være urinstinktene som slår til.

- Ilden er samlende – det har den vært så lenge mennesket har mestret den. Vi ble dratt mot ildstedet, og det skapte sosiale bånd. Slektninger snakket sammen, og mat ble delt, sier arkeolog og førsteamanuensis Per Ditlef Fredriksen ved Universitetet i Oslo.

For våre forfedre var ildstedet en absolutt nødvendighet. I dag har vi elektrisitet. Men er vi i en situasjon der det tennes bål, ser vi fort at ilden fremdeles har en samlende kraft, mener Fredriksen.

Peisarkitektur

Historisk har arkitektur og plasseringen av ildsteder vært tett knyttet sammen. I vikingenes langhus var grua plassert midt i rommet. Ilden ga godt med lys og varme, og røyken gikk ut gjennom en åpning i taket. Arkeologer har funnet eksempler på både hverdagsgruer og mer forseggjorte ildsteder.

I middelalderen begynte vi å bo tettere. Flere av Norges største byer ble grunnlagt på 1000-tallet, og arkitekturen endret seg drastisk. Det urbane livet bød på utfordringer med tanke på brannsikkerhet. På denne tiden ble det vanligere å bygge grua i et hjørne av rommet, forteller Fredriksen.

- Å bygge ildstedet i et hjørne var mer praktisk når man bodde tett sammen i byer. Men en peis i hjørnet krevde mer av huset i form av mur og pipe, sier Fredriksen.

Moderne peis

Når den moderne nordmann kjøper peis eller ovn, faller valget ofte på modeller med store glassflater, ifølge peis- og ovnskjeden Varmefag. Dette gjelder for både innbygde peisinnsatser og frittstående peisovner.

- Mye glass er i skuddet. Vi går tilbake til røttene og koser oss foran bålet, mener fagsjef Rolf Christian Hansen i Varmefag.

Noen peisinnsatser har glass som kan heises opp, slik at du kommer nærmere flammen. Virkningsgraden blir lavere når du fyrer på denne måten. Men så fort du lukker glasset, har du en moderne, rentbrennende peisinnsats.

Også leverandøren Nordpeis' bestselger gir innsyn til flammene fra flere kanter. Trendelementer som design med hvit marmor, dekor i eikepanel og spesialbetong blir stadig viktigere for kundene, ifølge markedskoordinator Christine Hagen Pettersen.

Peisjungel

Familien Voldheim Hide tok Google til hjelp for å finne sin nye peis. Søkene bekreftet at utvalget var stort, men alle meningene om ulike modeller var ganske forvirrende.

Related content- Det ble en jungel med så mange valg, og vi klarte rett og slett ikke å bestemme oss. Derfor kontaktet vi en håndverker, som også var peismontør, og lot ekspertisen bestemme, sier Voldheim.

Det er flere ting man bør tenke på før man kjøper nytt ildsted, forteller forsker Morten Seljeskog i SINTEF. Aller først bør du finne ut hva slags varmebehov du har. Hvor stort er rommet der ildstedet skal stå? Og hvor godt isolert er boligen?

- Man kan risikere å kjøpe ovn og oppdage at det blir altfor varmt når den er i bruk, sier Seljeskog.

Det er ikke alltid fagforhandlerne når gjennom med gode råd hvis kunder først har bestemt seg, mener forskeren. Men det store utvalget gjør at man oftest kan finne en modell som passer både til boligen og den individuelle smaken.

Effektiv fyring

I 1998 kom det strengere miljøkrav til norske vedovner. Alle nye peisinnsatser og vedovner på markedet skal tilfredsstille kravene. Moderne, rentbrennende ovner har lavere utslipp og mer effektiv forbrenning.

- Vår gamle peis spiste ved – det var bare å dytte innpå. Den nye peisen er vanvittig effektiv, og vi kan ha bedre samvittighet med tanke på utslipp, sier Hide.

Det mange ikke tenker på, er at også pipa kan trenge en oppgradering. Det finnes mange gamle piper i norske hus, ifølge Seljeskog i SINTEF. Er pipa skranten, kan man oppleve at den nye ovnen fungerer dårligere enn den gamle. Kanskje er trekken for dårlig, og røyken kan slå inn i rommet.

SINTEF anbefaler å bruke fagfolk til å montere nytt ildsted. Hos forhandleren kan du be om en pakkepris for både peis og installasjon. Når peisen er på plass, må den godkjennes av en kvalifisert kontrollør.

Slik fyrer du

Riktig vedfyring er bedre for både klimaet og ildstedet. Her er noen generelle fyringstips – men husk at du først og fremst bør lese produsentens bruksanvisning.

Bruk tørre vedkubber i bunnen og opptenningsved og opptenningsbriketter øverst. Bruker du fuktig ved, blir utslippene 10–30 ganger større.

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming av brennkammeret, god trekk, mer oksygen og høyere temperatur. Langsom opptenning og lav temperatur mangedobler mengden svevestøv.

Pass på at det er nok luft i huset til at også forbrenningen får nok luft. Åpne alle ventiler i ovnen, og sett gjerne døren på gløtt i 5 minutter – til det brenner godt. Ventilene reguleres ned etter cirka et kvarter. Veden skal brenne med synlig flamme. Bål uten flamme fordobler utslippene av kullos og partikler. Struper du trekken, dannes det mer sot og tjærestoffer som setter seg fast i røykrør og skorstein. Dette øker faren for pipebrann.

(Kilde: Miljødirektoratet, Enova)

Les også:

Bør du velge varmepumpe eller peis?

Brannvesenet advarer mot sprit-peis

Derfor sliter du med å tenne opp i peisen. Slik gjør du!

Fyring kan være farlig. Gjør du det riktig?