- Soverommet gikk her, sier Øystein Aksel Hagelid og deler stuen i to med pekende hender.
Han vurderte å slå ned veggen og lage én stor stue med kjøkken i den 67 m² store toroms leiligheten han kjøpte rundt nyttår, på Frogner i Oslo.
- Hadde dette vært den første leiligheten jeg kjøpte, hadde jeg sikkert gjort det – og laget den feteste stuen. Men med noen års boligerfaring har jeg blitt mer fornuftig. Nå verdsetter jeg også funksjonell oppbevaringsplass, sier han.
At verdien på leiligheten kunne øke, og muligheten til å få soverommet inn mot en rolig bakgård, var også viktige argumenter for løsningen han valgte. Derfor deles nå stuen opp på et annet sted, av en vegg med åpninger på begge sider av kjøkkenbenken. I åpningene er det skyvedører, slik at rommet bak kan gli over i stuen hvis de står åpne. Det gjør oppholdsrommet romslig og sosialt.
Eller dørene kan skyves igjen for å lage et tredje rom, med plass til gjesteseng. Baksiden av veggen er dekket av et stort skyvedørsskap med speil fra gulv til tak, der han har løst alle oppbevaringsproblemer.
- Det er blitt et funksjonsrom, sier han, og trekker speilveggen til side. I skapet står blant annet varmtvannsbereder, fryser og vaskemaskin, samtidig som det fungerer som garderobe, sportsbod og bøttekott.
Spesialtegnet walk-in
Han viser frem det andre soverommet, et gråmalt, femkantet rom med lysere walk-in closet, som er spesialtegnet for leiligheten og de skrå vinklene.
- Dette var verdens styggeste kjøkken da jeg flyttet inn, sier han.
Det var med nød og neppe det lot seg gjøre å flytte vanntilførselen fra det gamle kjøkkenet til det nye. Vannet måtte legges i gulvet, og det måtte være en viss helning nedover.
På kjøkkenet bestemte han seg for svarte eikefronter og hvit corianplate. Kjøkkenøya er blitt leilighetens samlingssted – og scene for syngende venner når festen blir riktig god. I stuen har han fått inn en moderne, slank Jøtul-peis, malt i samme gråfarge som veggen.
- Det var en sånn velkommen-til-Santorini-peis her tidligere, sier Hagelid, og peker på en hvit stor murpeis i prospektet til leiligheten han kjøpte.
Arkitekthjelp
Hagelid fikk hjelp av kamerat og arkitekt Andreas Tingulstad i utformingen av leiligheten. Arkitekten prøvde å sette seg inn i Hagelids liv og samtidig tenke helhetlig.
- Det dreide seg mye om å dempe inntrykket av en leilighet som var oppdelt og lite sammenhengende, sier han.
Tingulstad anbefalte å fjerne alle overganger, som lister, legge sammenhengende gulv og male vegger og tak i samme farge, for å få mer flyt i leiligheten.
Nå er både vegger og tak i gangen og soverommene malt i mellomgrå farge, kalt ”valmue”. Hagelid er veldig fornøyd med fargevalget.
- Den skifter veldig med lyset, om det er stearin-, inne- eller utelys. Og så har den bitte litt gult i seg, så den går mot varmt heller enn kaldt.
Gulvet i alle rom er en hvitoljet parkett i nordisk eik, med heltre-utseende og brede staver. De dørløse åpningene som går fra entreen til soverommene, er plassert rett overfor hverandre. Dermed flyter lyset gjennom leiligheten.
Verdien kan reduseres
Fratrukket oppussingskostnaden økte verdien på Hagelids leilighet med ca. 750.000 kroner. Å endre en leilighet fra toroms til treroms kan imidlertid både øke og redusere verdien.
- Hvis man kan bedre utnyttelsesgraden av kvadratmeterne i en bolig, vil det trolig også være positivt for prisen. Boligen vil da kunne bli attraktiv for en større kjøpergruppe, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Ifølge seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, Anders Kirkhus, legger imidlertid mange en del penger i det de tror er en forbedring, men som viser seg å redusere boligens verdi.
- En leilighet med to helt greie rom er mer verdt enn en leilighet med ett ordentlig rom og to rom som ikke er godkjent som oppholdsrom, sier han.
Kirkhus trekker frem tre ting du må tenke på hvis du vil gjøre om en toroms leilighet til treroms: Store nok rom, tilstrekkelig dagslys og riktig ventilasjon.
- Hvis du ikke følger reglene, kan du få plunder når du skal selge boligen, sier han.
Nye fliser
Det gamle badet ga Hagelid en dårlig følelse, men det var bare tre år siden det ble installert. I stedet for å skifte det helt ut, fikk han inn gulvflisene han lenge hadde ønsket seg, håndlagde sementfliser fra Marokko i sort og grått.
- De måtte impregneres med ti timers mellomrom i tre dager. Men det var det verdt – synes både jeg og han som gjorde jobben.
Han byttet også dusj, speil, vegg, vask og do, men slapp økonomisk betydelig billigere unna enn hvis han skulle laget nytt bad.
Hagelid stortrives i sitt nye hjem.
- De to forrige leilighetene mine var faktisk større, men jeg trives mye bedre her. Å få utforme leiligheten selv gir begrepet «hjem» en ny dimensjon, sier han.
Regler for romutvidelse
Størrelse: Det er ikke bastante minstekrav til romstørrelse, men rom for varig opphold bør være på minst syv kvadratmeter, ifølge anbefaling i veiledningen til Byggteknisk forskrift (TEK 10).
Dagslys: Tommelfingerregelen er at vinduets glassflate bør være minst 10 prosent av størrelsen på gulvflaten i rommet. Det forutsetter at du har relativt god tilgang på dagslys i rommet.
Ventilasjon: De såkalte «rene» rommene – stue og soverom – skal ha tilført luft, mens de"skitne" rommene – bad og kjøkken – skal kunne slippe luft ut. Sørg for at ventilasjonsanlegget tilfører luft til alle nye rom. Hvis det ikke er ventilasjonsanlegg, er du avhengig av ytterveggsventil. Vindu med spalteventil gir ikke nok luft i et soverom.
Nybyggsregler: Det er en del tilgjengelighetskrav for nybygg.
Endring fra «tilleggsdel» til «hoveddel» er søknadspliktig (bod til bad eller oppholdsrom). Øvrige endringer er vanligvis ikke søknadspliktig, så lenge du holder deg innenfor boenheten og ikke gjør noe med brannskillende konstruksjoner. Sjekk med kommunen hvis du er usikker.
(Kilde: Seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, Anders Kirkhus)
