- Man må nok være litt smågal for å ha kjøpt en leilighet her, smiler Peter Tompkins idet han tar imot oss i det som er en av Londons mest spektakulært beliggende leiligheter, klokketårnet i St Pancras Renaissance Hotel.

- Å kjøpe seg inn her, var en tillitserklæring så vel som en kjærlighetserklæring – til en fantastisk vakker bygning.

- Det er fantastisk å bo her, som å leve ut en drøm. Alle leieboerne har adgang til å abonnere på hotellets fasiliteter, som spaen og romservice. Og jeg har Londons beste utsikt, smiler han og slår ut med armene mot de gotiske vinduene, der man kan se helt til Islington én vei og til Camden en annen.

Mot nord ser man storslagne St Pancras Station, der Eurostar glir inn langs champagnebaren under de enorme buene. Mot sør ser man hele lengden av hotellet, inspirert av gotiske 1500-talls bygninger.

Arkitekt Gilbert-Scott sprengte budsjettet, med den beste mursteinen fra Nottingham, Ancaster, Mansfield og Ketton-stein, samt rød og grå granitt. På toppen av marmorsøylene er det scener i stein, av gotiske engler og drager, lokomotiver og damp, tog og jernbanedirektører i flosshatter.

67 leiligheter

Det var Manhattan Loft Corporation som kjøpte det gamle St Pancras Railway Hotel, som hadde stått tomt siden 1980-tallet. For å finansiere oppussingen av hotellet, solgte man unna 67 leiligheter, mange på planleggingsstadiet.

- Jeg bodde i området, og da jeg hørte at leiligheten i klokketårnet var til salgs, meldte jeg straks min interesse, sier Tompkins, som er Cambridge-utdannet matematiker.

Det tok fem år fra Tompkins kjøpte leiligheten til den sto ferdig. Det bød på store utfordringer å gjøre de neo-gotiske velvene i det gamle St Pancras Railway Hotel om til leiligheter.

Den praktfulle viktorianske bygningen hadde stått tom siden 1980-årene, men hadde vernestatus, slik at kjøperne måtte rådføre seg med English Heritage (riksantikvaren) om hver minste lille detalj.

Å legge inn rør, strøm, ventilasjon, varmeanlegg og andre moderne fasiliteter måtte gjøres uten å skade en eneste bjelke, eller søyle. I 2009, etter fem års arbeid, sto 67 leiligheter ferdige.

- Det var sjelden English Heritage slapp meg inn under arbeidet, og det var frustrerende. Deres jobb er jo å ta vare på det som finnes heller enn å bygge nytt. De avslo for eksempel mitt første forslag for kjøkkenet. Men hele poenget med å pusse opp vernede bygninger er jo å avveie det praktiske mot det historiske. Gjør man dem praktiske, vil folk ønske å ta vare på dem, og slik sikrer man at arven bevares bedre, sier han.

Bar flygelet opp

Respekten for den gamle bygningen førte til mye hodebry. Ventilasjonsavtrekkene skulle legges i skorsteinene, men de måtte først tømmes for bråte. English Heritage tillot heller ikke store heiser.

Mange av leilighetene i bygningen har flygler, og Tompkins sitt måtte bæres opp 158 trappetrinn.

Opprinnelig var planen å dele klokketårnet opp i to leiligheter, men Tompkins fikk dem til å bygge bare én. Slik har han fått flere rom over to plan, som kjøkkenet, som har et lite soverom i høyden. I hovedsoverommet er det lagt inn et bad «i luften», hvor man fra badekaret kan nyte utsikten over halve London, mens man betrakter togene som kjører inn og ut på St Pancras Station.

- Det beste med å bo her er at det er så sentralt, sier Peter Tompkins. - Man kan kjapt komme seg i alle retninger, også til kontinentet, på noen timer.

Da Tompkins kjøpte leiligheten, var St Pancras/Kings Cross-området midt oppi det største regenereringsprosjektet i London på 150 år. Fra å ha et rykte som et frynsete strøk har det utviklet seg til Europas største transportknutepunkt og et kulturelt og kommersielt nav for bl.a. The Guardian, Google UK og University of the Arts med St Martins.

Tompkin’s leilighet er full av dramatiske rom, mezzaniner og alkover under de storslagne bjelkene i canadisk eik. Den er luftig møblert, men Tompkins ville at alle rommene skulle ha en «wow»-faktor.

Kjøkkenet er åpen-plan under en A-ramme i tunge bjelker, og med en spisestue under vinduet dominert av et langt spisebord under en gigantisk Holger Strøm-lampe.

På veggen henger noe som først ser ut som en skulptur, men som viser seg å være åtte sammenfoldbare krakker.

Nedover korridorene henger 24 fotografier av andre berømte klokketårn, som Tompkins fikk tatt på bestilling. I tillegg til «badet i luften» har hovedsoverommet også en mange meter høy bokhylle over hele den ene veggen, med en spesialbygd stige.

Over sengen satte Tompkins sammen tre hodegjerder fra Ikea, som er blitt til en sprinkelvegg med innfelte hyller.

Hovedrommet, klokketårnet, er det eneste rommet som er beholdt i hele sin høyde på 10 meter. Oppvarming er en utfordring, men i likhet med hotellet, er leilighetene koblet til det franske energinettet gjennom Eurostar, og eierne betaler dermed den billigere franske strømprisen.

- Tårnet er stort nok til å romme klokker, men det har aldri hatt noen bjeller, sier Tompkins.

Oppover veggene til toppen går de opprinnelige smijernstrappene, som brukes for å vedlikeholde urskiven. Den er nå elektrisk, men en liten boks som nå fungerer som printer-rom rommet i sin tid mekanikken.

På hovedveggen har Tompkins planlagt å henge et enormt tyrkisk teppe spent på en ramme, også det under arbeid på spesialbestilling. Tårnrommet er sparsomt møblert, fordi det stadig brukes til funksjoner.

Hver måned holdes det en «pop-up» restaurant der, men man kan også leie rommet for private middagsselskaper til 24 eller selskaper for 60. Eller man kan overnatte her, ved å bestille gjennom airbnb. Det mest spektakulære showet her var med luftakrobaten Gisele Edwards, som opptrådte her i tre dager for å feire Tompkins’ 50-årsdag.

- Jeg traff Gisele i et selskap, og hun fortalte at hun var luftakrobat og opptrådte i tau, forteller Tompkins.

- Jeg spurte hvor langt tauet hennes var, og da hun sa 10 meter, svarte jeg at jeg hadde et 10 meter høyt rom – kunne hun tenke seg å opptre der? En fantastisk forestilling!

St Pancras Clock Tower

Penthouseleilighet i St Pancras Renaissance Hotel, som i tillegg til hotellet rommer 67 selvstendige leiligheter.

Hotellet eies av Manhattan Loft Corporation, som finansierte oppussingen av det ved å selge leilighetene på planleggingsstadiet.

Bygningen, designet av George Gilbert-Scott, som også sto bak The Albert Memorial, sto ferdig i 1873. Den var 10 dager fra å bli revet på 60-tallet, men ble reddet av hoffpoet John Betjeman, som etter en underskriftskampanje fikk bygningen fredet.

Leiligheten ble pusset opp i samarbeid med riksantikvaren, English Heritage, over fem år. Ingen av bygningens opprinnelige strukturer måtte forandres. Eierne har adgang til å abonnere på hotellets fasiliteter, som spa og rom service.

St Pancras Clock Tower leies ut til en pop-up restaurant og kan leies til private middager for 24 og selskaper for 60 personer. Man kan også overnatte her, ved å booke gjennom airbnb.

Leilighetene og hotellet får strømmen sin fra atomkraft i Frankrike, ved å være tilkoblet det franske strømnettet via Eurostar-toget på St Pancras Station.

Luftakrobaten Gisele Edwards har opptrådt med sine taukunster i et 10 meter langt tau i tårnet. Se forestillingen på www.youtube.com/watch?v=1CdG-al36Sw