- Jeg kan ikke forstå at total rehabilitering av gamle leiligheter i regi av privatpersoner skal utløse plikt til å utforme bad tilpasset rullestolbrukere, sier Magda Filonowicz.
Filonowicz’ splitter nye bad er begge fire kvadratmeter store, og oppfyller ikke kravene om størrelse og planløsning.
Ifølge TEK10, forskrift om tekniske krav til byggverk, skal minst et av badene ha snusirkel på 150 cm for rullestolbrukere. Denne regelen ble innført 1. juli 2010, og skapte mye debatt.
Kravene skal sikre likestilt deltagelse for alle, og gjelder for nye boliger og ved bruksendring i eksisterende boliger (se fakta).På grunn av dette regelverket må ett av de to badene bygges om. Det vil koste rundt 200.000 kroner, beregner Filonowicz.
Absurd
- En rullestolbruker vil ikke klare å komme inn i bygården, heller ikke inn i leiligheten, og heller ikke inn på badet i underetasjen, sier Filonowicz som synes kravet er absurd.
Leiligheten var fritatt fra kravet om tilgjengelighet i rammetillatelsen på grunn av manglende mulighet til etablering av trappefri adkomst til bygården. Filonowicz forteller at det hverken slo henne eller arkitekten at badet likevel skulle utformes etter kravene.For nye boliger stilles det krav til at ett bad og toalett skal være tilgjengelig.
Disse kravene gjelder også ved større ombyggingsarbeider, som ved en bruksendring fra næring- til boligformål, ifølge Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for byggteknisk forskrift (TEK10).
Les også: Mener plan- og bygningsloven må forenkles
Har du boligtips til oss? Send oss en epost!
Trodde det var en formalitet
Filonowicz eier en leilighet over to plan som tidligere ble brukt som arkitektkontor. Leiligheten, som er på Frogner i Oslo, kjøpte hun med rammetillatelse gitt på bakgrunn av plantegninger.
Etter at igangsettingstillatelsen ble gitt og arbeidene satt i gang, bestemte Filonowicz seg for å endre på utformingen av underetasjen. Når arbeidene ble utført søkte hun om bruksendring og brukstillatelse samtidig.
Kommunen har avvist søknaden om brukstillatelse på grunn av badene. Ett av to bad med toalett må ha snusirkel på 150 cm.
- Jeg burde ikke begynt å endre utformingen før tillatelsen til bruksendring ble gitt. Men vi hadde ikke tid til å vente i tre måneder til. Og bruksendring skulle jo bare være en liten formalitet, sier Filonowicz.
Klagen behandles
Filonowicz har klaget på Oslo kommunes avgjørelse. Klagen er sendt videre til behandling hos Fylkesmannen. Hun har foreløpig ikke mottatt svar på klagen.
Med hjelp fra advokat har hun argumentert med at det ikke er badet som gjør leiligheten utilgjengelig for rullestolbrukere, men inngangspartiet og fellesarealene i bygården.
- Dagens praksis av regelverket er absurd, og bidrar ikke til å øke antall leiligheter som reelt er egnet for rullestolbrukere, sier Filonowicz.
Plan- og bygningsetaten vil ikke kommentere saken fordi den er til behandling hos Fylkesmannen.
Les også: Dette badet måtte rives helt opp
- Det blir en nissesak
Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig reagerer på Filonowicz sak. Han synes det er en utfordring at reglene for tilgjengelighet gjelder for ombygging av eksisterende bygningsmasse.
- En ting er nybygg, men at reglene skal gjelde ved ombygging høres ikke helt riktig ut. Det blir litt absurd hvis en rullestolbruker ikke kommer seg inn i bygget, sier Schumann.
- Det blir en nissesak. Det er sånt som dette som slår inn feil med tanke på loven. Det strider kanskje mot hva folk flest mener, sier Schumann.
Skal ivareta brukskvaliteten
- Det er synd at Schumann harselerer med krav som kommer mange til gode, uansett om de er småbarnsforeldre, eldre eller har funksjonsnedsettelser. Kravene bidrar til at vi tilpasser bygningsmassen til flere brukergrupper i befolkningen, sier Ketil Krogstad, avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet.
- Denne utviklingen skjer ikke av seg selv, derfor har det vært behov for å regulere, legger han til.
- Er det ikke litt paradoksalt at et av badene må være tilgjengelige, selv om en rullestolbruker ikke vil komme seg inn i hverken bygården eller leiligheten?
- Det er dessverre oppstått misforståelser i forbindelse med byggtekniske krav til tilgjengelige baderom. Hensikten med kravene til baderom er å gi rommet god brukskvalitet i ulike livssituasjoner, sier Krogstad.
For boliger som ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere, skal brukskvaliteten likevel ivaretas gjennom kravet til størrelse og planløsning.
- Baderommet er et viktig rom for muligheten til å både kunne klare seg selv, stelle barn og kunne få pleie og omsorg. Kravet om størrelse og planløsning for bad bidrar også til at personer med funksjonsnedsettelse kan komme inn og bruke badet, sier Krogstad.For boliger der det ikke er krav om tilgjengelighet, er det ikke krav om trinnfri adkomst, men altså kun krav til utforming av baderommet.
Les også: Badet kostet to år og 12 millioner kr å få ferdig
- Behov for flere tilgjengelige boliger
Det er et mål å øke antallet tilgjengelige boliger, i forbindelse med en forventet fordobling av antall eldre, ifølge Krogstad. Hensikten er å sikre folk mulighet til å bo hjemme lengst mulig.
Regjeringen har varslet en gjennomgang av tilgjengelighetskravene, spesielt for små boliger. Det kan innebære at det skjer endringer, men trolig først fra 1. januar 2015, ifølge Krogstad.