Nettstedet Listverse presenterte denne måneden en topp ti -liste over søvnfakta. Denne listen eksploderte i sosial deling på tjenester som Facebook og Twitter. Søvn er et tema som opptar oss som mennesker i langt større grad enn hva en skulle tro. Her er ti snåle fakta om søvn som du burde vite.
1. Søvnparalyse er knyttet til okkult tro
Søvnparalyse er det du opplever når du tror du er våken, men ikke klarer å røre deg. Denne tilstanden som føles ofte som et «ingenmannsland» mellom søvn og våken tilstand. Episodene der du opplever søvnparalyse blir hos mange også akkompagnert av en følelse av at du ikke er alene i rommet.
Søvnparalysen kan vare fra noen sekunder til noen minutter, men man vil sjelden ha noe realistisk tidsaspekt i denne tilstanden. Søvnparalyse, også kalt hypnagogia, er en tilstand med midlertidig lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn. Fysiologisk er tilstanden nært beslektet til paralysen som oppstår som en naturlig del av REM-søvn. Søvnparalyse oppstår når hjernen våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være paralysert. Dette fører til at personen er lys våken, men er ute av stand til å røre seg.
Det finnes forskjellig mytologi og tro knyttet til dette fenomenet. I Brasil går folketroen ut på at den nattlige besøkende som noen kan oppleve er en rosa delfin på dagtid og en forførende elskerinne på natten. I Newfoundland går troen ut på at de besøkende er en gammel heks som holder offeret paralysert. I Japan er søvnmønsteret en gammel munk som holder fast sitt offer med et rep laget av jern.
2. Søvngjengeri er et økende problem
Tidligere var søvngjengeri noe som ble forbundet med mennesker som vandret rundt i sitt eget hus på nattetid. Nå har dettte fenomenet utviklet seg. En gruppe forskere ved New York University's Collega of Dentistry har funnet ut at den teknologiske tidsalderen ikke bare har forandret hvordan vi kommuniserer med hverandre, men også hvordan vi opptrer som søvngjengere.
Det viser seg nemlig at søvngjenger nå også i økende grad utfører daglige aktiviteter som å sende tekstmeldinger og epost uten å selv være klar over det. Forskerteamet fra NYU forklarer dette med at der vi før i tiden var «ferdig på jobb» når arbeidsdagen var over så er vi i 2014 tilgjengelig via mobiltelefoner og internett 24 timer i døgnet. Så om du får et svar på en tekstmelding du ikke kan huske å ha sendt så kan forklaringen være at du faktisk har tekstet i søvnen.
3. Det hjelper ikke å telle sauer
Myten med å telle sauer har sitt opphav fra mange tusen år tilbake da gjeterne faktisk måtte holde seg våken for å telle sauer. Dette ikke bare for å holde seg våkne, men også for å ha en oversikt over flokken som når som helst kunne bli angrepet av andre dyr. Ideen om å telle sauer kommer fra tanken om at det å gjøre hjernen så opptatt med en kjedelig oppgave vil føre til at du sovner.
Denne tanken har nå blitt å motbevise siden hjernen av seg selv automatisk vil begynne å tenke på noe den finner mer spennende enn sauetelling. Med andre ord så klarer du ikke å opprettholde det fokus du trenger for å telle fiktive sauer med mindre du er i besittelse av et usedvanlig fokus - noe som igjen gjør at du ikke vil sovne fordi du er så....fokusert.
4. Farene ved søvnmangel
Du kjenner deg kanskje igjen? Du har gått en dag og en natt uten søvn. Øynene er tørre, magen er i ulage og hverken mat eller drikke smaker helt slik som det skal. Nekt deg selv søvnen ytterligere 24 timer og du begynner å oppleve merkelige synsforstyrrelser, hjertebank og uforklarlige hull i korttidshukommelsen. Dette er symptomer på søvnmangel. Om dette mønsteret fortsetter så utsetter du deg selv for vektøkning, perioder der du mister bevisstheten og i verste fall permanent skade på immunsystemet i kroppen.
Hallusinasjoner er det vanligste symptomet på at du er i ferd med å oppleve farlig søvnmangel. Til syvende og sist stopper både kroppen og hjernen opp av seg selv. Utfallet kan være dødelig. Les DENNE historien om den slovakiske syklisten Jure Robic om du planlegger å «døgne».
5. Luktesansen er ikke i stand til å vekke deg
Det er en gammel myte at sterke lukter kan fungere som vekkeklokke. Vi vet at lyd fungerer som en av-bryter for søvn. Lenge var det også ment at lukt også kunne fungere som et varselsignal og at lukten av røyk kunne få deg våken.
Dette blir nå avvist av en studie foretatt ved Brown University i Providence, Rhode Island i USA. Forskningsobjektene reagerte overhodet ikke under søvn uansett hvilke lukter de ble utsatt for. Dette fordi vår evne til å kjenne lukter forandrer seg når vi sover. Den slår seg rett og slett av. Dette i motsetning til lyder der selv den minst lille forandring i lydmønsteret i rommet vi sover i kan være nok til å vekke oss.
6. Alkohol får deg ikke til å sove bedre
Joda, du blir trøtt av alkohol og en flaske vin før leggetid kan gjøre at du faller i en dypere REM-søvn enn vanlig, men denne har mye større sjanse for å bli avbrutt enn om du ikke har alkohol i blodet. Alkoholen gjør også at du våkner opp på natten flere ganger enn i «normal» søvn. I tillegg vil alkoholen øke sjansene for mareritt. Den eneste fordelen alkohol før leggetid har er at du ofte sovner lettere.
7. Tidlige søvnteorier
En av de første teoriene om hvorfor vi mennesker behøver så mye søvn kommer fra den greske filosofen Alcmaeon (400 f.Kr.) Han mente at blodet i kroppen vår gikk i bane fra huden og inn til det han kalte for «kjernen». Mens blodet strømmet fra huden og mot denne kjernen så falt vi i søvn til denne prosessen ble reversert og blodet strømmet tilbake ( på dagtid).
Aristotles på sin side mente at søvnen var knyttet til fordøyelsessystemet. Hans teori gikk ut på at søvnen kom når kroppen begynte å fordøye maten den hadde spist. Når denne fordøyelsesprosessen var over våknet vi.
De gamle egypterne hadde også sin egen søvnteori. De mente at søvnen var en mellomtilstand mellom liv og død. Drømmer og mareritt var et kommunikasjonsverktøy for ånder og guder og at søvnene i noen tilfeller tillot direkte kommunikasjon mellom de levende og de døde.
8. Vi er laget for å sove to ganger
Er du den av de som ikke klarer å sove gjennom hele natten uten å våkne opp en eller flere ganger? Slapp av. Det viser seg faktisk at du sover mer korrekt enn de som sover uavbrutt fra kveld til morgen.
Helt fram til det 17. århundre så var det vanlige søvnmønsteret ganske annerledes for de fleste enn det er i dag. Vi praktiserte da gjerne «to søvner». Mellom den første innsovningen og den andre brukte vi gjerne tiden til bønn eller andre «ikke-aktive» aktiviteter. Flere tekster fra middelalderen råder ektepar som forsøker å få barn til å legge seksualakten til mellom de to søvn-periodene.
Nå viser ferske studier at ideen om å sove i to omganger ( i løpet av en natt) er mye mer i tråd med hva kroppen selv er komfortabel med enn uavbrutt nattesøvn.
Så hvorfor er tanken på å dele nattesøvnen i to så fremmed for oss i dag? Dette har to svar. Den ene er oppdagelsen av elektrisiteten. Det var ikke lenger nødvendig å følge solens gang for daglige oppgaver og ting som vanligvis ble utført ved det første morgenlys kunne like gjerne bli utført på kveldstid ( en tid der mennesker tidligere gikk til sengs). En annen forklaring var at etter reformasjonen så ble nattemørket nå assosiert med hemmelige og ulovlige okkulte seremonier. Plutselig ble tanken på å be, lese eller besøke naboen midt på natten noe skandaløst ( og i kirkens øyne bevis for hekseri).
9. Månen kan holde deg våken
Det er gammel overtro at månene kan gjøre deg gal. Det kan den neppe, men den kan faktisk holde deg våken. Søvnforskning fra University of Basel i Sveits viser at vi bruker lengre tid på sovne når det er fullmåne. Vi sover også mindre når månen er full. Dette sveitsiske søvnstudiet fant sted på et tidsrom over tre år. Forskerne kunne ikke bli enige om en forklaring på h v o r f o r dette skjedde. Den eneste forklaringen som forskerne kom fram til var at et hormon som heter melatonin sank i nivå ved fullmåne.
10. Vi vet fortsatt ikke HVORFOR vi må sove
Vi vet alle at vi må sove. Vi trenger å sove. Vi vil sove. Men HVORFOR? Den vanligste forklaringen er at kroppen og hjernen trenger å lade batteriene, men dette svaret er hverken praktisk eller logisk forankret. Vi spiser for å mette sulten, vi drikker for å slokke tørsten og alle øvrige primære behov har sin klare fysiologiske forklaring. Men hvilken effekt har søvnen på oss bortsett fra å IKKE GJØRE OSS SØVNIGE?
Grunnen til at forskere siden Aristotles sine dager har forsøkt å finne svaret på dette er fordi søvn i seg selv tjener ingen praktisk hensikt. Uten søvn så ville vi i løpet av et liv ha rukket å gjøre så mye mer enn vi faktisk gjør.
Et nyfødt menneskebarn trenger 16 timer søvn i døgnet. Dette gjør mennesket til en av de skapningene på jorden som trenger mest søvn for å fungere optimalt. Til sammenligning så trenger en giraff bare to timer søvn per døgn. Et menneskebarns søvnbehov overgåes kun av fem dyr på jorden. Disse er flaggermus, Armadillo, Opossum, pytonslange og nattugle.