–Jeg og sønnen min kunne prate om det meste. Vi var som kompiser, men noe forandret seg da jeg måtte inn og sone dommen min.
Det sier Ole, en trønder i 40-årene. Adresseavisen møter ham på det trange barnebesøksrommet i Trondheim fengsel. Han har sonet ett år av voldsdommen sin. De første månedene av soningen ble ekstra tunge, fordi han bekymret seg for sønnen sin på utsiden.
Alenetid med sønnen
–Tenåringen ble innesluttet og det gikk dårligere med leksene. Han fant også på unnskyldninger for å slippe å besøke meg. Han sa at han hadde avtaler med kompiser, eller at han måtte gjøre lekser, faktisk. De gangene han ble med samboeren min eller andre slektninger hit på besøk, satt han her på besøksrommet og var mutt, sier Ole.
Fengselsbetjent Hege Kroglund fikk i fjor 20-prosentstillingen som barneansvarlig i Trondheim fengsel, og skal sørge for at barneperspektivet blir ivaretatt ved anstalten. Ole kontaktet henne og fortalte om bekymringen rundt sønnen. Sammen fant de en løsning.
–Ifølge straffegjennomføringsloven skal pårørende være med når barn besøker sine foreldre i fengsel. Men får jeg samtykke fra den innsatte og den nærmeste pårørende til barnet, kan jeg være tilsynsfører under slike besøk. Dermed er det mulig å få til alenetid mellom forelder og barn, hvor bare ungene er i fokus. Ofte kan det være vanskelig å ta opp ting når barnet må dele mammaen eller pappaen med andre besøkende, sier Kroglund.
Jente fikk se cella
Alenetid, utvidet besøkstid samt at Kroglund sørget for at møtene ble flyttet fra det lille besøksrommet til mer egnede lokaler i fengselet, gjorde godt for sønnen, forteller Ole.
–Jeg kan nå ha fullt fokus på sønnen min når han er på besøk, og det har hjulpet ham mye. Han kan være seg selv. Når vi møtes alene prater vi, leser bøker eller ser film. Jeg har også vist ham rundt på fengselet. Da jeg kom inn hit, trodde tenåringen at jeg skulle gå med oransje kjeledress og være innelåst 23 timer i døgnet. Gjennom disse besøkene er soningen min ufarliggjort for ham, sier Ole hvorpå Kroglund fortsetter:
–En av de innsatte har en liten datter i førskolealder. På nettene hadde hun mareritt om cella til faren og alt det skumle som kunne være på det rommet. På grunn av dette fikk hun være med på cella. Sikkerhetsmessige årsaker har gjort at vi ikke har tatt med barn på cellene før, men det fungerte fint og hjalp jenta, sier hun.
Først ute med barneansvarlige
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ga tidligere i år beskjed til alle kriminalomsorgsregionene om å innføre lignende ordninger med barneansvarlige. Hovedmålet er å redusere belastningene for barn når foreldrene gjennomfører straff eller varetekt. Region nord innførte allerede i fjor barneansvarlige i sine elleve enheter, og var dermed først ute av regionene. Initiativtager var regiondirektør Jorid Midtlyng (bildet).
–Begrunnelsen for at vi startet med barneansvarlige var todelt. Vi har en forpliktelse overfor barna etter barnekonvensjonen. I tillegg er foreldrerollen en viktig del av rehabiliteringen og tilbakeføringsarbeidet. De fleste som sitter inne er foreldre, og trenger bistand til å ta omsorgsansvaret på alvor selv om de soner, sier Midtlyng.
Hver uke har Hege Kroglund i Trondheim fengsel fem-seks samtaler med innsatte om foreldrerollen. Mange føler at de har sviktet, og Kroglund jobber med å bygge dem opp slik at de får troen på at de fortsatt kan være en god forelder. En mamma/pappagruppe blant de innsatte, hvor de kan møtes en time i uken og snakke om det å være forelder, er noe hun håper å få gjennomført.
Barn fikk dårligere helse
Ifølge Foreningen for fangers pårørende (FFP) opplever hvert år 6000 til 9000 barn at mamma eller pappa kommer i fengsel. Foreningen har lenge jobbet for å få barneansvarlige i norske fengsler. En spørreundersøkelse de gjennomførte i 2007, belyste konsekvensene for barn som får en forelder fengslet. Det viste seg at 44 prosent av barn med foreldre i fengsel fikk dårligere helsetilstand enn det de hadde før fengslingen. I tillegg opplevde 70 prosent av disse barna tristhet i hverdagen.
–Det har stor innvirkning på barna når foreldre blir fengslet, og det er utrolig viktig at kriminalomsorgen nå får på plass de barneansvarlige, sier Nina Morseth Lauritzen, avdelingsleder for FFP i Trøndelag.
–Dette handler også om kriminalitetsforebygging i neste generasjon. Vi vil dempe den skaden som oppstår når barn mister kontakten med foreldre som soner. Samtidig vil vi hindre at barn får psykiske plager som kommer av skam, engstelse og usikkerhet, sier rådgiver Marit C. Wangsholm i Kriminalomsorgen region nord.
Leksehjelp via chat
En arbeidsgruppe i KDI jobber nå med å utarbeide faglige retningslinjer for de barneansvarlige, men så langt har Hege Kroglund i Trondheim fengsel og de andre barneansvarlige brukt kreativiteten og skapt sin egen rolle innenfor eksisterende økonomiske rammer. En ting Kroglund håper å få på plass snart, er muligheten for at innsatte kan holde kontakt med barna sine via chatteprogrammet Skype på nettet.
–Det hadde vært fint for utenlandske og norske innsatte som har barna langt unna. Via Skype kan de lese eventyr, synge nattasanger eller hjelpe barna sine med leksene. Vi har et egnet rom for dette her på fengselet hvor vi kan ha kontroll på samtalene. Det som fortsatt mangler er linjekapasiteten, sier Kroglund.
Barna vil ha større besøksrom
Utenfor besøksrommene i Trondheim fengsel har Kroglund hengt opp en postkasse som barn av innsatte bruker.
–Der har jeg fått mange tegninger av «drømmebesøksrommet». Ungene ønsker seg et større rom hvor de kan boltre seg litt mer. De vil også ha en liten uteplass hvor de kan sitte sammen med foreldrene sine. Vi håper å få til et litt større besøksrom for barna, og planene er klare – men det er opp til ledelsen i fengselet, sier Kroglund.
Så langt er det fire barn som jevnlig har tilrettelagt opplegg for kontakt med fedrene sine i fengselet. Tidligere i juni var tre av barna samlet til sommeravslutning med ballspill og vaffelsteking inne i fengselet sammen med pappaene.
–Å treffe andre unger som er i en lignende situasjon kan fjerne en del bekymringer. Når avslutningen var ferdig denne dagen var det noen glade barn som slo hjul bortover på gresset inne på fengselsområdet. Det ser man ikke hver dag i Trondheim fengsel, smiler Kroglund.
