Ingen i barnehagen oppdaget at treåringen hadde forsvunnet.
– Det er veldig trist å få høre noe sånt. Barna er det kjæreste du har, og når du leverer dem i barnehagen, så regner du med at de er trygge, sier foreldrene Katrine Andreassen og Ulrik Rendal.
I dag gleder de seg over at det ser ut til å gå bra med både Lone som falt gjennom isen og tvillingbroren Gabriel, som var vitne til den dramatiske ulykken i Bymarka. Men det har vært en tøff opplevelse som de håper ingen andre småbarnsforeldre får oppleve:
–Vår barnehage har innført nye rutiner når de er på tur, og jeg tror våre barn aldri har vært så trygge som de er nå. Men vi forventer at barnehagene deler slike erfaringer, slik at også andre lærer av dette, sier Rendal.
Gikk videre
Det var fredag 8. november i fjor det gikk galt da storbarnsavdelingen ved Svalsberget barnehage på Sverresborg var på tur. Fire voksne og 21 barn i alderen tre til fem år skulle til Theisendammen, temperaturen var rundt null og snøen lot fortsatt vente på seg.
Men på Theisendammen hadde det lagt seg en skjør ishinne inne ved land, akkurat solid nok til å bære et lite barn.
– Hva som gikk galt: Vanskelig å si konkret, men personalet var uoppmerksomme noen minutter, skriver enhetslederen i en redegjørelse etter det som skjedde.
I et kryss på turstien stoppet barnehagegruppen for å se nærmere på beverens arbeid. Men Lone vandret videre mot Theisendammen, gjennom et bredt myrområde og ut på isen.
– Hun hadde gått et bra stykke, og hun hadde på seg mye klær, så hun må ha vært uten tilsyn en god stund, sier Andreassen.
Gjennom isen
Flere barnehager var på tur i samme område, og det var andre voksne som plutselig oppdaget et barn ute på isen. De varslet, og to av de mannlige ansatte i Svalsberget reagerte resolutt, løp ned mot vannkanten, dro av seg ytterklær og sko, slo seg gjennom isen med nevene og tok seg ut til barnet, som viste seg å være Lone.
Da hadde hun falt gjenom isen, og bare hodet stakk såvidt opp av vannet. Men vannet var så dypt at redningsmennene ikke kunne stå. Det ble derfor en svært tøff og strabasiøs jobb med å få treåringen på land.
– Jeg fikk tilbake de våte klærne etterpå, og de veide mye. Det må ha vært fryktelig tungt for de to, sier Andreassen.
Hun var selv på sykehuset da hun fikk telefon om at Lone hadde plumpa i vannet. Etterhvert skjønte hun at det var snakk om en alvorlig ulykke med full utrykning av både legehelikopter, dykkere, ambulanse, brannvesen og politi. Både Lone og de to ansatte ble kraftig nedkjølt, og ble fraktet til St. Olavs Hospital etter ulykken.
–Det var bare tilfeldigheter som gjorde at dette gikk bra. Heldigvis var det noen som oppdaget Lone i tide, og heldigvis var det noen ansatte som reagerte så raskt og klarte å redde henne, sier Rendal.
– For få voksne
På akuttmottaket lå Lone godt inntullet i tepper på en båre, og skalv av frost da mamma kom.
–Jeg snakket til henne, men det var som hun bare kikket gjennom meg, forteller Andreassen.
I et annet rom ble de to barnehageansatte tatt hånd om, de hadde skåret seg opp på isen, og hadde blodige hender og blå lepper.
Men Andreassen fikk tommel opp da hun spurte hvordan det gikk.
I ettertid har de fått god hjelp og støtte, og er takknemlige for det. Men de mener at barnehagen ikke hadde gode nok rutiner for å dra på tur, og at sikkerheten ikke var god nok. Nå ber de om at andre barnehager lærer av ulykken, slik at dette ikke skjer igjen.
– Jeg forventer at barnehagene deler sine erfaringer. Det kan ikke være slik at det nesten må gå liv før rutinene blir gode nok, sier Rendal.
Andreassen mener også at mange barnehagene kan redusere sine turambisjoner. Det viktigste er at barna er trygge.
– Jeg synes det er krevende nok å gå på tur alene med to barn. Jeg tenker at det er alt for lite med bare fire voksne på 21 barn. Hvis det ikke er flere voksne med, så kan ikke barnehagen legge opp til så avanserte turer. Da holder det med en liten tur utenfor gjerdet, sier Andreassen.
For Lone førte hendelsen til at hun ble syk flere ganger gjennom vinteren, og opplevelsen av at vann og is er farlig, sitter i. Men foreldrene håper at også vannskrekken skal forsvinne.
– Det er når du opplever slike ting du skjønner hva som er viktig i livet, sier de.