Selger var glad for å slippe å rydde og tømme. Og Berit og Kjell var glad for å få lov. For noen ser gull der andre ser gråstein. De har tatt vare på mye av det som andre ville ha kastet.

«Farmen» kaller de stedet. Et småbruk med sitrongult våningshus og værbitt låve. Og laftet stabbur - visstnok en av Ålens eldste bygninger. Hverdagene tilbringer Kjell og Berit i tomannsbolig på Hallset, men når helga kommer, da er de på plass på «farmen», eller Skårdalssteigen som det egentlig heter. I sin tid utskilt fra en større gård. Jorda er tilbakeført til denne. Derfor er stedet perfekt som feriebolig.

LES PÅ PLUSS: Nipsfritt selvbyggerhjem

- Vi prøvde oss på camping, men det var ikke tingen for oss. Så lånte vi en hytte her i Ålen en del år - gratis faktisk, i bytte mot at vi tok vare på bygningen. Men etter hvert fikk vi lyst til å ha vårt eget som vi kunne pusse opp.

Berit har to brødre som begge har feriested i Ålen. Nå er det her familien samles, selv om alle bor i Trondheim.

Perler under platene

Når Hjem besøker Kjell og Berit, har april dekket gårdstunet med hvit duk. Ikke helt etter planen for vertskapet, som har nydelige uteplasser å vise fram, men helt i stil med de hvitmalte gulvene inne. Det som var malte plategulv i gilde farger, er blitt hvitt og trehvitt. For Berit drømte om dette. Hvite tregulv. Det er liksom essensen av småbruksidyllen.

LES PÅ PLUSS: Sylviann Sandviks lille hjem er stort på Insta

Småbruket var, som de fleste av sine artsfrender, blitt pusset opp med plater på gulv og vegger på femtitallet. Berit og Kjell rev av og fant perlestaff og tregulv - akkurat som de hadde håpet. Noen humper i veien har det vært. Som at gulvet i gangen var så råttent at en gjest i slalåmstøvler gikk rett gjennom. Eller at det var hull etter flere vinduer i stueveggen. Men problemer, nei, det vil de ikke kalle det. Gangen fikk nytt gulv. Og den ene veggen på stua ble kledd med plater og tapetsert. De bruker ikke mye tid på å stå og klø seg i huet, dette paret. De setter i gang.

- Det har hendt at jeg har tenkt «gud, det skal bli godt å komme hjem og slappe av» etter en helg her, ja, ler Berit.

- Kjell har arbeidsbuksa på før jeg rekker å pakke ut bagene.

Idyll med gamle ting

Både Kjell og Berit har stor interesse for gamle ting og oppussing. De kjører klassisk arbeidsfordeling. Herr Smistad er handyman. @frkgeving er ideutvikler og Instagram-ansvarlig. De er enige om å ta utgangpunkt i det huset er og har, og så supplere med ting fra Fretex, Finn og auksjoner når det trengs.

- Det er ikke noe nytt her, bortsett fra deler av kjøkkeninnredningen, forteller Berit.

De har tatt vare på det som var mulig å bevare av gamle skuffer og skap, men måtte ha en ny oppvaskbenk. Den ble integrert i det gamle, slik at hoveduttrykket på kjøkkenet fortsatt er gammelsmåbruksk. Med originale filleryer, trau, bokser, kopper og kar, samt bord, stoler og skuvseng, er stemningen satt. Skuvseng ved kjøkkenbordet var en viktig brikke i idyllen.

- Det var første prioritet, sier Berit ivrig.

Utforbakke på soverommet

Da Berit og Kjell var på visning for tre og et halvt år siden, var hun mindre entusiastisk.

- Jeg bare ristet på hodet. Så alt arbeidet. Og kjente at gulvet på soverommet gikk i bratt nedoverbakke.

Gulvet er like skrått i dag, men Berit legger ikke merke til det lenger. For Skårdalsteigen er blitt drømmestedet. Når hun kommer inn her og trekker opp gjøkuret, da er det fred i sjelen.

- Kjell så mulighetene allerede på visning. De andre som vurderte å kjøpe skulle rive alt som var gammelt og bygge opp nytt. De mente det ble for dyrt. Men det var jo ikke slik vi tenkte. Vi ville jo tvert imot beholde mest mulig av det gamle. Og jeg har en handyman som har greie på alt, så da var det bare å kaste seg i det, ler hun, og roser samboeren for alt han kan og får til.

Sammen finner de løsninger på det meste. Som det store soverommet oppe, som de strevde med å møblere på en koselig måte. Til slutt innså de at det hadde med størrelsen å gjøre. Det var umulig å få til lune og intime kroker. Løsningen ble en lettvegg - med gammel dør som de skaffet til veie, og vips, så ble det to koselige soverom.

- Det var gjort på ei helg. Han er virkelig fantastisk, sier Berit.

Nå er det fire soverom i huset. Møblert med senger som fulgte med huset og med senger fra Finn.

Sparing og skattejakt

De to prinsessesengene på det ene gjesterommet var lagt ut under «gis bort». Kurvstolen på samme rom skulle ei venninne kaste. Berit er raskt frampå når hun ser noe brukbart som er på vei til fyllinga. Slitasje kan være sjarmerende. Og kan gjemmes under et skinn. Slik får man mye innredning for en billig penge.

- Vi sparer til ny ytterdør. Det er svindyrt, slår Berit fast.

Den doble inngangsdøra er både vakker og sjarmerende slitt, men uisolert. Det kan bli dobbel dør i fremtiden. For den gamle er for fin til at de kan hive den ut.

Vinduene er skiftet. Derfor har de gammelvinduer som det kan bygges glassveranda eller levegg av. Og kanskje får den gamle døra et nytt liv som glassverandadør. Det er nok av prosjekter å ta fatt på. På låven har de akkurat innredet festrom rett innenfor låvebrua - det blir superidyllisk på sommeren. Både låven og loftet har fortsatt områder, esker og kasser som de ikke har hatt tid til å se gjennom.

Det er som å gå på skattejakt. De har ennå ikke sett alt de har kjøpt.