Det var en fullstendig utslitt 30-åring som ble reddet ut av katastrofeområdet torsdag, etter seks døgn som han betegnet som «sitt livs kamp». Han dro rett til Manila for å treffe familien. Og så skulle han slappe av.
- Ja, jo, men det ble litt forandring i planene, forteller han når han møter adressa.no på flyplassen i Manila.
- Den beste dusjen
Før han satte i gang, rakk Johannesen en dusj og en etterlengtet tannpuss. I Manila fikk han i tillegg treffe kona og sine egne barn. De fikk han transportert ut av Tacloban før han selv kom etter noen dager senere
- Det var den beste dusjen noen sinne, sier han.
Deretter begynte organiseringen av det som skal være barnas hjem i månedene frem til katastrofeområdet Tacloban er ryddet.
Barnehjemsbarna ble kjørt ut av Tacloban i busser tidlig torsdag morgen. Senere på dagen kom de frem til en mellomstasjon i byen Calbayog. Det er meningen at de etter hvert skal fraktes til et reservebarnehjem hos en søsterorganisasjon av Streetlight i Davao, en by helt sør i Filippinene.
Når dette skjer, er ikke helt klart.
Sikrer legehjelp til barna
En av de viktigste tingene å ha på plass, er legehjelp til barna.
I en stor reportasje om redningsaksjonen i fredagens utgave av Adresseavisen, fortalte Johannesen om hvordan han og de ansatte ved barnehjemmet gikk frem for å organisere hverdagen. Latter, sang og gitarspill ble brukt for å motvirke traumatisering.
- Vi har sikret et sykehus som står i beredskap hvor de skal få en legesjekk. Så organiserer vi en debriefing for dem, sier han.
30-åringen har hatt et hektisk første døgn i trygghet. Han forteller at han har hatt det greit, men at han fortsatt er inne i det han kaller «fightmode», en tilstand hvor han er ekstra fokusert på arbeidet sitt.
Johannesen ble også sendt til en legesjekk, og kom fra sitt livs tøffeste uke uten fysiske men.
- Jeg er frisk, men hadde en liten sårinfeksjon, sier han.