I fjor høst oppdaget nemlig forskerne og trenerne hvorfor Roar har klart å henge med internasjonalt i over ti år.

Inntil denne sesongen har det vært en dårlig skjult hemmelighet at Roar Ljøkelsøy har hatt dårlig spenst. Så dårlig, at han strengt tatt ikke skulle kunne hamle opp med de beste. Roars hemmelighet har vært utnyttelsen av den spensten han faktisk hadde. Den har vært så god, at han har hoppet skjorta av langt spenstigere kolleger når det har kommet til praktisk utnyttelse. Da landslagshopperne var inne til en av mange tester i fjor høst, gikk det et lys opp for Steinar Bråten på Dragvoll:

- På en teknikk-test så vi hvor høy vertikal hastighet Roar klarte å produsere i imitasjonshoppene sine. Han har hatt en reell spenst som har vært mye bedre enn de andre. I normale spensttester var de fleste andre hopperne foran ham, men i teknikktesten var Roar klart først, forteller Bråten.

Effektivt

Til tross for langt dårligere spenst, har altså Ljøkelsøy hatt en effektivitet i utnyttelsen som langt har overgått resten. Nå har Roar i tillegg forbedret spensten sin med opp mot 20 prosent. Deri ligger en del av forklaringen på hans sterke sesongstart.

- Har det vært et mysterium også for dere forskere at Roar har klart å henge med tross dårlig spenst?

- Nei, for teknikken har hele tiden vært det viktigste. Roar har hatt god teknikk, og da henger man med. Men vi skjønte hvorfor da vi fant ut hvor effektiv han var i utnyttelsen.

Teknikk er individuelt

- Kan Roar være et forbilde for resten av hopperne også når det gjelder teknikk?

- Han utnytter forholdsvis mer enn resten, men det blir dumt å fokusere på bare et av parametrene som gjør at han vinner. Teknikk er helt individuelt, selv om den måten Roar gjør det på er den samme måten resten også arbeider etter. Dessuten; Roar blir slått av Sigurd Pettersen, når han gjør sitt beste. Spenst er bare ett av mange momenter som spiller inn. Hastighet og flytestilling er også veldig viktige momenter. Roar er et forbilde på mange måter, men som sagt; han blir banket likevel noen ganger, sier Bråten.

Testing på hoppet

Teknikktestingen av landslagshopperne er ledd i et todelt forskningsprosjekt som omfatter balansebildet og kraftbildet i hoppbakken. Ved hjelp av innleggsåler med sensorer i hoppstøvlene ønsker forskerne å få et bilde av de vertikale kreftene i satsen. De ønsker å måle balansen på hoppet og hvordan kraftfordelingen er mellom fremre og bakre del av foten. Foreløpig kan de bare gjøre dette i laboratorietester. Det neste trinnet er å få et redskap som måler både vertikal og horisontal kraft. Problemet er å registrere disse kreftene på noe som er i bevegelse, som en hoppski. Nederlenderne har klart å bygge et slikt redskap til bruk på skøytebanen, der nederlandske løpere tester med sensorer bygget inn mellom skoen og skøytestålet. Noe lignende er det man jobber med i Trondheim. Målet er å ha apparatur som kan måle kraften i hopperens fartsretning, slik at man kan vite i detalj om hopperen bruker kraften hensiktsmessig.

Før Torino-OL

- Vi har som mål å bruke dette i oppkjøringen til OL i Torino, og da må vi ha det på plass i hvert fall ett år før OL, sier Steinar Bråten om prosjektet som startet for halvannet år siden.