I går ettermiddag hadde politiet fortsatt høy beredskap. Bevæpnet politi patruljerte på Værnes og en rekke andre steder i Midt-Norge. Ved grenseoverganger og havner er kontrollen skjerpet.

– Det brukes store ressurser. Vesentlig mer enn hva vi normalt bruker, sier konstituert politimester Sigbjørn Bjerkem ved Nord-Trøndelag politidistrikt.

– Vi velger å opprettholde beredskapen på samme nivå som vi har hatt, opplyser kommunikasjonsrådgiver Hege Marie Vikaune i Sør-Trøndelag politidistrikt.

32 ekstra politifolk

Bare sist helg kalte politiet i Nord-Trøndelag inn 32 personer ekstra på jobb. I tillegg har en rekke politifolk gått lengre vakter enn de egentlig skulle. Etter det Adresseavisen erfarer er situasjonen mer eller mindre lik ved politidistriktene andre steder i landet.

– Vi har fått beskjed om å ta hensyn til trusselutsatte objekter og dimensjonere deretter. Pengene raser ut i forbindelse med beredskapen, men vi forholder oss til ordrene og kan ikke tenke på det nå, sier Bjerkem.

Han sier de i dag ikke har full oversikt over ekstrakostnadene. Heller ikke Politidirektoratet kunne i går svare på hvor mye den høye beredskapen har kostet staten. Direktoratets pressekontakt opplyser at det ikke ennå finnes fullstendig oversikt over hva det koster. Det vil først bli utarbeidet senere.

Fører timeoversikt

Både i Nord- og Sør-Trøndelag opererer politidistriktene med en konto der ekstrautgiftene føres opp slik at det kan utarbeides oversikt senere. Ifølge Bjerkem pågår det allerede er en diskusjon internt i Politidirektoratet om hvordan de store kostnadene skal dekkes. Han legger ikke skjul på at det kan påvirke aktiviteten utover året om de ikke får det.

– Beskjeden vi har fått fra POD er at vi ikke har hatt økonomiske begrensninger så lenge det er saklige begrunnelse for å bruke mannskaper, sier han.

Kommunikasjonsrådgiver Anne Marthe Viddal i Nordmøre og Romsdal politidistrikt sier de ikke vil kommentere hvor mange folk de har på jobb og hvor mye den høye beredskapen har kostet. De ekstra vaktoppgavene er løst både med folk som er på jobb og med å sette inn ekstra mannskaper. Viddal sier de fører oversikt over ekstrautgiftene, slik at de kan hentes ut i ettertid dersom det blir behov for det.

– Noe av dette er oppgaver vi driver med til vanlig. Det kommer i tillegg til det vi ellers må gjøre, sier hun.

Skjermer feriene

Umiddelbart etter at alarmen gikk skaffet politikamrene seg oversikt over tilgjengelig mannskap. I Nord-Trøndelag ble det sendt ut sms til alle ansatte for å skaffe oversikt. Siden er to personer kalt inn fra ferie, opplyser Jan Birger Jakobsen i Nord-Trøndelag politidistrikt. I Sør-Trøndelag er ekstrabelastningen i stor grad løst ved å forlenge skift, opplyser kommunikasjonsrådgiver Hege Marie Vikaune.

– Det siste jeg fikk høre er at vi har bra med mannskap tilgjengelig uten år røre feriene til folk, sier hun.

–Må ha beredskap

Mens politiet enkelte steder har vært bevæpnet med maskinpistoler har politiet i Nord- og Sør-Trøndelag patruljert bevæpnet med pistoler. Bjerkem vil ikke å svare på hva slags vurderinger som er gjort lokalt når det gjelder bevæpningen. Han understreker at dette er snakk om en helt spesielt enkeltstående hendelse, og at det ikke bør bli en del av diskusjonen omkring bevæpning av politifolk rent generelt i det daglige.

– Kjernen i denne diskusjonen er at vi må ha en tilstrekkelig beredskap for å håndtere situasjoner. Vi må også være forberedt på at det kan oppstå flere slike trusselsituasjoner fremover, sier han.

Diskuterer økonomi senere. Konstituert politimester i Nord-Trøndelag, Sigbjørn Bjerkem, sier penger ikke er et tema nå, men det kommer en diskusjon om hvordan ekstrakostnadnene skal finansieres. Uten ekstra bevilgninger vil det kunne ramme politiets aktiviet kraftig senere. Foto: LEIF ARNE HOLME, Adresseavisen