Eirik Lian, best kjent fra trondheimsbandet Josephine er blitt voksen. Resultatet er bandprosjektet Lionhorse og debutalbumet «Pine Tree Wood», et americana-album som synes å ha hentet like mye inspirasjon fra skitten 90-talls grunge.
Det er lett å sammenligne lydbildet til Lionhorse med storheter som Neil Young og Pearl Jam, men det føles det allikevel som at bandet funnet seg selv, og sitt eget særpreg. Inspirasjonskildene lusker dog i bakgrunnen, og etter de første gitarriffene på «Turn back time» forventer jeg nesten at det er Eddie Vedder fra Pearl Jam som skal synge de første strofene.
Eirik Lian er ingen Vedder, men har allikevel behagelig vokal som balanserer mellom å være rå og følsom. Lian viser seg dessuten som en dyktig låtskriver, noe som særlig kommer frem på «Everyday Life» - en moden låt som beskriver hverdagskjærlighet med enkle strofer som føles reflekterte, der de fort kunne ha blitt klisjefylte.
«Pine Tree Wood» er akkurat passe lang, og leverer behagelig uanstrengt rockemusikk. Lionhorse inviterer inn til en verden det er komfortabelt å være i, og at man kan bli ordentlig glad i musikken deres, er det liten tvil om. Albumet skiller seg ikke nevneverdig ut fra massen av rock som allerede er produsert, og er kanskje ikke viktig i den forstand. Det føles allikevel genuint, og noen ganger er det alt man ønsker seg.
Høydepunkt: «Turn back time»
