Første gang jeg så Dråpe holde konsert var det som om alle tankene jeg hadde i hodet forsvant og ble erstattet av et univers som ikke hadde rom for noe annet enn musikken. Tonene traff meg rett i hjertet, og debutalbumet «Canicular Days» bekrefter det jeg allerede har mistenkt; Dråpe er et av de mest spennende bandene Norge har å by på.
Strofen «Endlessly devoted, hopelessly alone» på «Blue Skies» får meg til å tenke på sommer og evig blå himmel uten en eneste sky, mens en lett bris av melankoli blåser forbi. Drømmende støypop med dempet vokal og fengende gitarriff sender assosiasjoner til late sommerdager, og preger opplevelsen av albumet. Samtidig ledes tankene mot noe mer vemodig og kaotisk, for til tross for det slumrende uttrykket, synes små politiske stikk å ha sneket seg inn i tekstene. Linjer som «My cold mind compensates my hurtful ways» fanger noe viktig. På «I Kept Falling Asleep» synes strofer om naturen og universet, blandet med linjer som «Hook me up with wires, making love to machines» og «I want to be enlightened, but I kept falling asleep» å peke på menneskets manglende evne til å ta vare på det vakre vi har rundt oss.
Dråpe har skapt et unikt univers, og formidlingsevnen de viser gjennom et sløret, men gjennomtenkt lydbilde, viser at de har fanget noe særegent. Balansegangen mellom det idylliske og tankefulle holder fokuset på «Canicular Days», og gjør albumet til en fryd å lytte til.
Høydepunkt: «Blue Skies»
Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND
har slippfest på Blæst fredag 26. april kl. 22.
