«Da sjokket hadde lagt seg litt, kom følelsen av maktesløshet», skriver Kjell Inge Fremo i dette debattinnlegget.
Hjelp jeg er blitt utsatt for identitetstyveri på Facebook! Det gir en ubehagelig følelse.
Jeg er kanskje en over gjennomsnittet bruker av sosiale medier, inkludert det sosiale nettverket Facebook.
Jeg bruker disse mediene både privat og i forbindelse med jobb.
Falsk Marcus og Martinus-profil ba om puppebilder
Venneforespørsel
Nylig fikk en kvinnelig kollega av meg en venneforespørsel fra en Frank Richardson.
Han var tilsynelatende en svensk enkemann bosatt i Bristol i England.
Min kollega reagerte på at denne Richardson lignet veldig på meg, så hun sendte meg en melding om dette.
Overraskelsen var stor, da jeg gikk inn på profilen og til min forskrekkelse så at både profilbildet og bakgrunnsbildet til Frank Richardson var ganske ferske bilder av meg.
Opprettet falsk Facebook-profil i rådmannens navn
Maktesløshet
Det viste seg også at han hadde brukt bilder av meg og barnebarnet mitt da han kommuniserte med kvinner i England.
Da sjokket hadde lagt seg litt, kom følelsen av maktesløshet, og tanken om hvorfor i all verden vedkommende gjorde dette?
Jeg rapporterte profilen til Facebook, men fikk som svar dagen etter at Facebook-teamet ikke kunne se noe galt i dette!
Heldigvis fikk jeg tips fra en venn om å rapportere ett og ett bilde.
Jeg gjorde dette, og la samtidig ut bilde av den falske profilen på min Facebookside.
LES OGSÅ DEBATTINNLLEGGET: Vi må sammen fordømme all slags ekstremisme
Fikk vennehjelp
Da reagerte flere av mine Facebook-venner. Helt uoppfordret, rapporterte de den falske profilen, de også.
Da ble det omsider tatt affære fra administrasjonen i Facebook og etter to døgn ble den falske profilen fjernet.
I etterkant tenker jeg at det verste er denne fortvilte følelsen av å ikke kunne gjøre noe. Du må bare sitte og vente.
Det er også ubehagelig at jeg aldri kommer til å få vite hvem det var som stjal identiteten min.
Nå håper jeg bare at min historie kan være en advarsel for andre.