Presis klokken 24.00 natt til onsdag gikk gitarist Stian Westerhus på scenen sammen med tangentmann Øystein Moen og trommeslager Erland Dahlen. Den splitter nye trioen startet forsiktig, men det tok bare et par minutter før det ble tydelig at vi sto foran en nattkonsert som ville fjerne enhver tanke på søvn.
Westerhus har laget ny musikk som et bestillingsverk til Sjøbygda Kunstnarhus i Klæbu, og konserten i Molde var en urframføring. De som får anledning til å oppleve det nye prosjektet under Olavsfestdagene i Nidarosdomen 2. august, har grunn til å glede seg, for Westerhus sparer ikke på kruttet når han står på scenen.
I Pale Horses inngår han i et samarbeid som passer ham som hånd i hanske. Øystein Moen har et voldsomt arsenal av lyder å by på, og Erland Dahlen er en trommeslager som er høyt og lavt, fra kvasse cymbalslag til buldrende bass.
Alle som har hørt Westerhus, vet at han er en nyskapende gitarist som lager lyder som få, om noen, er i nærheten av. Han levde opp til dette ryktet i fullt monn i Molde og skapte et klangunivers som spente fra det meditative til det faretruende.
Han slo seg til og med løs som vokalist. Det var ikke mulig å høre ordene, men de vokale lydene ga opplevelsen en ekstra dimensjon.
I enkelte sekvenser ble det nesten for mye lyd fra de tre på scenen. Mange detaljer druknet i lydbølgene som skyllet over oss. Enkelte klangflater ble for langvarige og massive.
Helheten var likevel uhyre fascinerende. Selv om Westerhus og Pale Horses skaper et lydbilde som minner om avantgardistisk rock, kan vi høre ekko av både be bop, Jimi Hendrix og samtidsmusikk.
Når denne trioen får slå seg løs i Nidarosdomen, kan resultatet bli en mektig opplevelse.
Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO