Sist Johndoe og jeg møttes på festival, var på Øya i 2004. Det var en minneverdig opplevelse for meg, og jeg er ganske sikker på at det var stort for bandet også. Med historien vi deler i bakhodet føles det på et vis som vi møtes på like premisser ti år etter på Øya.
Alt tyder på at de er mer enn klare. Johndoe har ventet lenge, og de er klare for revansje.
– Har dere rukket å ta den første ølen enda, spør vokalist Jonas Skybakmoen, og gliser mens han skåler med publikum.
Johndoe er rockerne det er umulig å ikke like. Bandet har brukt sommeren på festivaler, og viser at de er samspilte som aldri før. Det er som man virkelig forstår lengselen Skybakmoen synger om i «Lengsel (som aldri forsvinn)», når de står sammen på scenen. Med «Et Sunnhetstegn» vekker de nostalgien og minnene for alvor, og med de nye låtene «Hold Dæ Fri» og «Allværsjakke» er de ikke lenger bandet som var, men et band med fremtiden foran seg. «Allværsjakke» blir ikke bare et artig nikk til trønderne i publikum, men også en metafor for noe større under konserten på Vindfruen. Skybakmoen tar frem en jakke, og forteller at trommis Stian Lundberg kjøpte den i 1998. Det var på den tiden Johndoe ble til «vanlige» folk, og lot rocken ligge død. Nå kaster de jakka, og slik Lundberg gliser bak trommesettet ser det ser ikke ut som han kommer til å savne den.
Etter gleden og energien bandet viste på Vindfruen er det lite som tyder på at de vil la det gå ti år før vi møtes igjen. Vi får likevel håpe at de ikke kjøper nye jakker med det første.