Noe lyssatt skilt ser vi ikke, men etter litt leting finner vi landgangen i det mørke smuget mot kanalen ved Jomfruallmenningen.

Vi entrer godt fortøyde M/S «Bjørnvåg» som byr på lys og varme – og en takhøyde mindre enn 1,90 meter – når vi kommer oss under dekk.

Siste tilskudd til restaurant-Trondheim er temmelig unikt: Et ungt ektepar har rustet opp ferja som fraktet passasjerer på Møre på 50-tallet. Nå fremstår farkosten som en svært intim spisestue med åpen bysse-løsning. To av tre autentiske ferje-bord er omkranset av folk, vi får det tredje og servitøren presenterer rettene muntlig. Vi går for dagens smaksmeny til 750 kroner, med anbefalt drikkemeny til 450 kroner.

Dahls og tørrfisk

Raskt lander to glass Dahls eksport-øl på bordet, sammen med en avlang stein. Oppå; tørket butare, puffa skinn av tørrfisk og banket hyse.

Den søte og smått syrlige taren har en veldig fyldig mak og må snarest inn i alle dagligvarebutikker. Jeg og anmelderkollega Mats ser positivt overrasket på hverandre. Skinnet av tørrfisken er helsprøtt, godt saltet, med tydelig fiskesmak. Hysa er flisete og tørr, vrien å tygge, men porsjonen er liten og smakebiten fungerer som en morsom appetittvekker.

Fortsatt med øl i glasset får vi en større bit tørrfisk av såkalt «hollender»-kvalitet, veldig god – og veldig dyr, forklarer stuerten som aldri er mange armlengder unna. På fisken renner olivenolje med chipotle-pulver (røyka og tørka chili), vi får en limebit og dett er dett.

Saltheten i den faste fisken går fint sammen med røyksmaken og friskheten fra limen. Vi er begge enige om at dette er en balansert og spennende rett, men jeg synes det blir litt mye tørrfisk og litt lite kontraster.

- Hvis dette også hadde vært en liten appetittvekker, ville det vært perfekt, mener jeg.

Makiruller med sel

- Eksport-øl og tørrfisk, det var det vi eksporterte til Sør-Amerika, forteller stuerten, som viser seg å være litt av en historieforteller. Som både fangstmann og med to års fartstid fra en bedre japansk restaurant, veksler anekdotene fra kystnorge og Østen. Neste rett forener inspirasjonskildene; japanske makiruller med kortreist selkjøtt. Det nesten lilla kjøttet har såvidt vært innom panna for stekeskorpe, og er ekstremt mørt, med et hint av viltsmak. Som mildt hvalkjøtt. Til dette får vi en sake som fremmer ris-smaken i rullene, og det velsmakende, sitrusaktige Sorachi Ace-ølet fra Brooklyn Brewery, som er ettergjæret på flaske.

Så organisk riesling fra den tyske produsenten Dressigacker (kr 129,90 for flaske på polet) og en trio fritert sjømat på pinne – også det Japan-inspirert. Først krabbe fra Vallersund blandet med potet. Så sei fra «kystfiskeren Leif» som holder til på Hitra. Til sist en ny runde sel.

- Friteringene er helt perfekte, sier Mats. Det er dette stuerten har gjort mest av i Japan, og det merkes. Seien fra Leif er gjennomsiktig helt i midten, optimalt varmebehandlet. Litt salt, sitron, krydder og lime på siden er eneste tilbehør. Mat som tatt ut fra en god, japansk izakaya, som er knøttsmå puber med enkle kjøkken.

Vegetarisk vinner

Neste rett er vi enige om er den beste, en såkalt «høsttallerken» med gulløye-potet fra Senja, gulrot både kokt og most, smørsaus og ferske traktkantareller fra Fosen.

- Dette er virkelig godt, sier Mats, og jeg er enig i at denne er genial i sin enkelthet. Potet og gulrot har ypperlig konsistens, og rieslingen kommer virkelig til sin rett. Kjøtt savnes ikke. Deretter en tredje runde sel, denne gangen små, møre biffstykker med bruna løk som har en svært fyldig smak..

- Det er litt kaffegrut i, forteller stuerten. En svært enkelt rett, med to komponenter, og temmelig velsmakende.

Ristet, japansk grønn te skjerper apetitten, nystekte krumkaker med tyttebær og brun geitost avslutter måltidet, før en kopp kaffe fra det lokale og kvalitetsbevisste Jacobsen & Svart Kaffebrenneri i Trondheim. Det er fullt mulig å stikke innom for en liten rett og litt drikke for en rimelig penge, men vi ender opp med å betale 2400 for full pakke for to.

- Miljøet ombord på ferja er helt unikt, det er også oppmerksomheten fra kokken og servitøren, begynner jeg oppsummeringa når vi har fått land under føttene igjen.

- Det er mange artige og gode retter, men de har ikke satt seg skikkelig enda, mener Mats. Det er litt som å se et nystartet, talentfullt band på scenen, energien og tilløpene er der, gjennomføringen går slett ikke på rutine, noe som er sjarmerende og spennende. Samtidig føler vi at rettene ikke er ferdig utviklet enda, potensialet er større, detaljene må flikkes på. Enn så lenge er tilløpene så gode og omgivelsene så spesielle at vi garantert kommer tilbake.

Total - 4: Stuert og servitør loser deg trygt gjennom norsk og japansk farvann i ei gammel 50-tallsferje fra Møre.

Mat og drikke - 4: Tilløp til kommende storhet, spennende kombinasjoner og smarte øl- og vinvalg. Må jobbe med detaljene og helheten.

Pris - 4: 750 kroner for en smaksmeny er dyrest i byen og der er ikke Bjørnvåg enda. Se opp for rimelige middagstilbud.

Miljø - 6: Svært lave skuldre, gammelt skipsgulv, nye trevegger, åpent kjøkken og god sjøfølelse.

Service - 5: Med så intimt lokale og få gjester, er oppmerksomheten konstant. Rett og slett trivelig.