Da Jack Dalton i fjor annonserte at de skulle slippe sitt framtidige materiale på tre separate ep-er, med tre ulike produsenter, skal jeg innrømme at jeg var skeptisk. Det hadde liksom ikke manglet på artister med lignende, tilsynelatende gimmickorienterte slipp.
Jeg holdt imidlertid raskt munn da første del kom i fjor høst. Denne representerte et klart steg i riktig retning fra den i mine ører litt blodfattige førsteplata, og det ble klart at produsent Jørgen Munkeby (Shining) hadde tilført bandet både brodd, godlyd og eksperimenteringslyst.
Når Matt Bayles, som tidligere har jobbet med band som ISIS og Mastodon, tar denne runden, er det naturlig at bandet nå både høres tyngre og seigere ut. Når materialet i tillegg høres både skarpere og mer veldefinert ut enn tidligere, oppleves dette som nok et riktig steg.
Førstesporet og førstesingel «Inherit Repetition» var for meg allerede et nær fullkomment mesterstykke, der den veksler mellom industrielle maskintrommer, hardcore-snerr og et stemningsfylt postrock-brekk. Et annet klart høydepunkt er avslutningslåta «Unpreventable Patterns», hvor bandet trer inn i et mer ekspansivt post-metal-landskap, et uttrykk som kler dem uhyre godt.
Når resten av utgivelsen heller ikke følger langt bak kvalitetsmessig, er det klart at Jack Dalton sitter med nok en vanvittig sterk ep på samvittigheten. Jeg gleder meg allerede til neste runde!
Høydepunkt: «Unpreventable Patterns»
