Oppdal: Noe er solgt, annet er leid ut. Men Oppdal skiheiser vil han ha full kontroll over.

Gravemaskinene forbereder sesongen som står for døra i skibakkene i Oppdal.

Lars Wenaas liker det han ser og hører av den ivrige skiheissjefen Arnulf Erdal, som skryter av det nye lysanlegget som bygges i terrengparken i tett samarbeid med Jibbe-gruppa i Oppdal.

– Arnulf vet best, og det han har gjort så langt er veldig bra. Han får holde på som han vil. Stort sett, sier Wenaas og smiler. Han har selv testet ut skibakkene i anlegget, og det gikk bra også ned det bratte henget i Hovden.

– Må stikke fingeren i jorda

– Dette er et flott anlegg, som vi vil bygge videre på og som vi gjør med små steg etter hvert som økonomien tillater det. Økonomisk går skianleggene veldig bra, så lenge vi har snø og vinter.

Målet er å åpne skianlegget 15. november, men da må heissjef Arnulf Erdal ha drahjelp av natursnø. Det er ikke nok med omfattende bygging av snøproduksjonssutstyr, skjønt forrige sesong ble berget av 500000 kubikk kunstsnø.

– Vi er og skal være det største og beste anlegget i Midt-Norge. Det er vår ambisjon. Nå skal vi også markedsføre anlegget bedre når Oppdal turisthotell kommer opp, sier Wenaas. Han varsler ingen storsatsing mot gamle Oppdals markeder som Danmark eller England.

– Vi må stikke fingeren i jorda, og Oppdal er et anlegg for Midt-Norge, altså Trøndelag og Møre og Romsdal. Vi må jobbe mot markeder som vi greier å nå på en fornuftig måte.

Tre mill. i underskudd

Wenaas har hatt en krevende start i Oppdal. Det ble mye uro i organisasjonene når Wenaas og hans folk kom med nye planer. Adresseavisen og lokalavisene har skrevet mye om konfliktene, ikke minst i fjor ved det som da var Quality Hotell Oppdal.

Uroen viser seg også i regnskapstallene til Oppdal Booking: Over tre millioner kroner i underskudd er fasit for regnskapsåret som Wenaas-gruppen avsluttet 31.8.2013. Det viser regnskapet, som ble signert juni i år. I styrets beretning, hvor Wenaas er formann, heter det at styret har «iverksatt tiltak for for å snu denne utviklingen (...) og at regnskapet er belastet med betydelige omstruktureringskostnader, herunder etterbetalinger i forbindelse med oppsigelser».

Wenaas er krystallklar på at da han tok over Oppdal Booking var selskapet på konkursens rand.

– Det var mye som måtte gjøres. Flere av enhetene som lå under Oppdal Booking hadde ikke forutsetninger for å overleve. Vi hadde heller ikke noe apparat til å snu utviklingen, bortsett fra i skiheisene. De andre enhetene, som var veldig kostnadstunge, hadde et driftskonsept som ikke var liv laga. Det var en krevende prosess med mye uro, som kanskje ikke ble håndtert skikkelig, og med mange medieoppslag. Det var ikke enkelt, medgir Wenaas overfor Adresseavisen.

Nødvendig ryddeaksjon

– Men ryddeaksjonen var helt nødvendig. Noe annet ville ha vært konkurs. Foruten å ha jobbet mye med omstruktureringen av Oppdal Booking har vi gått inn med 30-40 millioner kroner. Men jeg har ikke lyst til å fokusere mer på historikken, om fordeling av skyld og så videre. Vi må alle se framover nå. Vi er veldig glade for at vi nå har fem-seks levedyktige bedrifter i stedet for en hval på leirgrunn. Det bør også Oppdal være.

Wenaas vil selv utvikle skianlegget:

– Sakte, men sikkert. Det er det vi kan. Skianlegg har vi taket på og greier å styre, så det er ikke tema å selge det. Dette skal vi utvikle selv. Og nå blir det artig framover, sier forretningsmannen, og sikter til at Oppdal Turisthotell gjenoppstår over nyttår.

Vil samarbeide

– Vi må samarbeide for å markedsføre og trekke folk til Oppdal. Vi må lage gode pakker til folk, sier Wenaas. Dette er nye og gledelige signaler for mange i Oppdal.

– Vi har investert i gode tråkkemaskiner og produserer selv mye snø. Det er ikke de nyeste heisene alle steder, men anlegget holder lenge når vi vedlikeholder anlegget godt. Jeg vet at mange mener at t-krokene må byttes ut, men det er ikke mange dager vi kommer helt til topps i Vangslia dersom vi bytter til stolheiser. T-krokene tåler mye vind, sier Wenaas, som ikke er redd for å investere i skiheiser, tross klimaendringene.

– Jeg tror det blir snø og vinter fortsatt. På 90-tallet var det også varme vintre. Er du i denne businessen, må du leve med svingningene. Men med klimaendringene, så krever det at man investerer i snøproduksjon dersom man skal drive med skiheiser i framtida.